HVERDAGSLYKKE 14

Jeg er sliten etter å ha hjulpet en kompis med å male i ettermiddag. Bør ikke om dagen, men det er så kos å male. Og å hjelpe. Som takk spanderte han sushi når vi var ferdige. Derfor blir det ikke mange ord i dag, men jeg har kost meg med å finne frem en samling gule blomster. Jeg elsker dem. De er lysende, varme og glade. Og de får frem smilet mitt. Her er en liten bukett fra meg til dere:


 


 





 




 

MATGLEDE

Dagen i dag har vært litt sliten. Jeg måtte handle litt, men utover det har jeg vært på rusletur med min vakre, kost meg litt i sola og gjort minst mulig. STØNNET ved tanke på å gjøre noe så krevende, utfordrende og utmattende som å lage mat. :D
Dermed tok jeg en liten tur i Bloggeland i stedet. Ferden tok meg bla. innom Marianne's damerisinbestealder. Hun får meg alltid til å le og smile! <3

Og der lyste endelig inspirasjonen mot meg og dagens middag var i boks. Det ble løksuppe. Min løksuppe varierer litt etter lyst og hva som er tilgjengelig i skuffer og skap. I dag endte det sånn:


Soppinfisert løksuppe

Gul og rød løk stekes blanke i meierismør
Krydre med salt pepper og litt brunt sukker under stekingen
Hiv på litt buljong, vin og kikoman med en stor dose tørket sopp som smakstilsetning.
Ha i litt grovhakket kruspersille

Jeg er ikke veldig glad i den klissete brødbiten under osten, så jeg droppet den. I stedet rev jeg 50/50 jarlsbergost og parmesan på den fine enden av rivjernet. Smurte olje på aluminiumsfolie, la på osten i en fin sirkel og satte under grillen i stekeovenen. Lot den grille til den var gyllen og fin. Pyntet suppa med det litt sprø osteflaket og en persillekvast. Det ble i grunnen helt greit.


SAMSUNG CSC


 

HVERDAGSLYKKE 13

I dag har hverdagslykkene stått på rad. Frøken Svingstang har vært litt plagsom, men det må jeg jo bare forsøke å ikke fokusere på. Først var jeg hos nevrolog. Han stusset et øyeblikk når jeg sa at det var dumt at han ikke fant noe. Helt til jeg forklarte at før man kan løse en utfordring, må den identifiseres og jo fortere vi finner ut hva, jo fortere kan vi finne ut hvordan bli kvitt. Da var han enig. Det var jo sånn sett en liten nedtur at vi ikke kom så langt, men han hadde konstruktive innspill på jakten videre. Det var bra! :)

Siden Frk Svingstang ikke bør slippes løs på egenhånd i den store vide verden, ble datteren min og yngste trollungen med. Sistnevnte sjarmerer alle han ser. Det er alltid lett å få han til å smile. Solstrålen. <3
Vi spiste lunsj før vi dro hjem. Nydelig kyllingsandwich på Hard Rock Kafe. De er DIGRE, så det holdt i massevis å dele en til lunsj.




Dette var en halv sandwich. Resten delte vi. Og ble mer enn mette nok. 



Når jeg kom hjem var jeg ganske gåen og hadde sofatjeneste en stund før jeg tok med min vakre ut på tur. Gikk og grublet litt på hva jeg skulle finne på til middag. Svaret kom via tlf. Ei som bor i nærheten lurte på om jeg ville spise middag hos henne. Vi går tur med våre firbente i blant, så det var overraskende og hyggelig. Og timeingen var perfekt!  :)
På min Svingstangferd opp til dit ble jeg uimotståelig tiltrukket av en høy mørk en (av den typen som lyser opp alles liv utpå kvelden). Sto der og klamret meg fast temmelig hvit i ansiktet og hørte det skrape litt i en bil og så stoppet den. Må innrømme at behovet for klamring var større enn impulsen til å hjelpe. Men så hører jeg et hallo og spørsmål om jeg trenger hjelp. Verdens snilleste dame stopper, går ut av bilen og lurer på om jeg trenger hjelp om hun evt skal kjøre meg dit jeg skal! Sånne blir man myyyyke i hjertet av.  <3
Damen fortjener en...



Etter at jeg var ferdig med klamringen vaklet jeg videre på min ferd. Den snille damen kjørte ikke videre før hun så at jeg holdt relativt stø kurs, så jeg strammet meg opp etter beste evne.

Må innrømme at jeg neste meldte avbud ved synet av denne:




Den var lang og seig og tok tid uten en eneste høy og mørk å få hjelp av. Tror min vakre vurderte å gå i ringer rundt meg. For selv min gamle vakre frøken synes dette tok tid. Men jeg kom frem til slutt og middagen smakte. Og etter en liten tur med de firbente, ble jeg kjørt hjem. Det må jo kalles ekstraservice. <3
 

HVERDAGSLYKKE 12

Noen ganger ligger hverdagslykken og venter på deg i veikanten. Enkelt og upretensiøst. Bare noe små ting som får deg til å smile og ta frem kamera. I dette tilfelle bare mobilens, men bildene ble greie nok:



Fluens fetter lever farlig blant alt spindelvevet.



Jeg SEEEER deg nok!



Kryper sammen skjult av et blad og POFF, kjapt som en katt har jeg deg! Bare vent.
Mohahahahaaaaa

Fasader, fordømmelser og annen fandenskap.

Mange her inne i Bloggeland har sine utfordringer. Noen små, andre gigastore. Akkurat som i verden ellers. Jeg beundrer dem som blottlegger seg selv og sitt innerste og deler med oss andre. Det er er uvurderlig gave til dem i samme situasjon. Det å vite at man ikke er den eneste med akkurat den typen utfordring er unikt. Man kan føle seg temmelig alene om det man sliter med. Nettopp fordi det ikke snakkes om.
Og så har vi dem som er veldig flinke til å dømme. Det får dem angivelig til å føle seg mye bedre. Personlig tviler jeg. Om man må dømme andre for å heve seg selv, har man det neppe veldig bra. Sånn langt, langt under overflaten. I det dypeste dypet som de kanskje ikke kjenner på så veldig ofte. Det er EN form for fasade. Og så har man dem som mangler fantasi og innlevelse og som ganske enkelt ikke VIL forstå. De gidder ikke ta seg bryet siden de er så fortreffelige selv. I allefall om man skal dømme etter fasaden. Og noen ganger undrer jeg på om fasaden er alt de har.

Sladder  og fordømmelse er ikke noe nytt fenomen dessverre. For rundt 100 år siden skrev Wildenvey dette:
 

Alles øyne
 

Går du på gaten en dag med en dame,

Så hviskes det visst, skjønt det koster å si det:

Aha! Det er henne han der trekker a`me`!

Hun er ? ja hun er ? er det noenting i det?
 

Og går du på gaten en dag med en herre,

Så hviskes det også i klynger og klikker:

Det er noe galt med ham der og han derre,

Man ser dem jo sammen bestandig, vær sikker!

 

Og sitter du hjemme og ingenting hører,

Så hvisker din nabo med rørende iver:

Her foregår noe bak lukkede dører!

Gud vet hvilke lønnlige ting han bedriver!

 

Å godtfolk er virkelig stygge og slemme!

Men her er et råd som til nytte kan tjene:

Gå ikke på gaten, og sitt ikke hjemme,

Fly damer, sky herrer, vær aldri alene!

Det er trist at de som har de største utfordringene skal føle seg presset til å stå til rette for de få som danser seg gjennom livet uten de helt store bølgedalene. Til gjengjeld har de siste i bøtter og spann av fordømmeles og kunnskap om hvordan alle andre skal leve livet sitt. Egenltlig tror jeg de er litt late. Og fantasiløse. Og så tenker de at når de må jobbe enda de egentlig ikke har lyst, burde alle andre være nødt til det også. Uten å evne å se forskjellene. Det å få være i jobb ute eller hjemme, er et privilegium. Å miste det er å miste så mye annet også. Det å føle at man er med å trekke lasset. Det sosiale. Ikke minst hvor fort man siger bakut mht teknologi. Du mister selvrespekt og glede.

Jeg leste noe som får meg til å forklare mangelen på energi og krefter til utenforstående på denne måten. Hver morgen får vi utdelt en rasjon vann. De fleste får en ekstra stor vaskebøtte. De har stort sett mer enn de bruker og ved dagens slutt har de gjerne godt med vann igjen i bøtta. Jeg får et lite vannglass. Hver gang jeg skal gjøre noe, må jeg tenke på om det er DET jeg vil bruke dagens rasjon på. Noen dager våkner jeg og da er det bare noen dråper vann i glasset mitt. De skal vare hele dagen, men holder bare til at jeg vasker og kler på meg, eller spiser litt mat. Ikke begge deler. Og om jeg noen gang skal ha håp om å få et større glass igjen, må jeg bruke vannet mitt klokt. Jeg må gjøre hyggelige og sunne ting som gir meg glede og overskudd til å øke rasjonen min dråpe for dråpe.

Vi elsker å fortelle andre hvordan de har det og tar det og ikke minst, hvordan de BURDE gjøre ting. For vi vet jo best. Tenk om vi bare kunne ta hverandre på alvor. Hvor mye enklere hadde det ikke vært om man bare kunne si at sånn har jeg det og bli møtt med:  "Jeg kan kanskje ikke forstå fullt ut hvordan du har det, men jeg kan ta det på alvor."

Men en fordel har vi som har fått noen trøkker. Har man vært tur retur helvete et par ganger, vet man ikke bare at det finnes en vei tilbake. Man kan veien!  ;)

HVERDAGSLYKKE 11

En annen av mine små hverdagslykker er musikk. Jeg er stort sett altetende. De fleste musikksjangere har noe som er bra. <3
Men om jeg MÅTTE velge bare en resten av livet ville det bli denne oldisen. Stemmen er bare helt rå og sangen gir meg en sånn myyyyyyk god-følelse. Den får

(En halvkvalt digresjon her: Det gjør ikke min vakre i skrivende stund. Takket være henne stupte nesa mi desperat og halvt i svime ned i nærmeste pledd! Himmel så mye lukt ÉN hund kan lage!)  :-O

... meg til å smile. Jeg blir aldri lei den. Den er bare vakker.


https://www.youtube.com/watch?v=A3yCcXgbKrE

Har du en favorittmellodi som overlever alle hits? Og som appelerer ekstra sterkt til deg?

 









 

<3 FRA MITT HJRTE TIL DERES <3

På min vei rundt i bloggeland møter jeg mange sterke mennesker. Personer som har fått mer enn sin del av ødeleggende elendighet. Mange av dere er modige og deler opplevelsene deres med andre. Sårt og nakent deler dere. For dere selv og for andre. Dere rører ved både hjertet mitt og andres.
Det å lese om og se at andre har det akkurat som en selv gir et løft. Man føler seg ikke alene, sær og rar. Noen andre har kjent det akkurat som deg. Noen ikke bare tar på alvor, de VET hvordan du har det. Den gaven er stor og vakker.
Det forbløffende er at så mange av dere flotte sjeler i stor grad har til felles at dere har så lave tanker om dere selv.
(Bare sånn for å ha sagt det, jeg har vært der jeg også.)
Dere lar selvbildet deres farges av mennesker som ikke vil dere vel. Enda dere VET hvor irrasjonelt det er! Dere sier ting til dere selv dere aldri ville sagt om andre. Om noen dere er glad i snakket sånn til seg selv, ville de garantert få høre at det ikke var greit. Jeg vet jeg gir dem inn så ørene flagrer.  ;)

Felles for mange er at dere ikke føler dere bra nok. Jeg kan ikke utstå det uttrykket! Bra nok er så snevert. Holder akkurat mål liksom. Og jeg vil helst være litt mer enn som så. Det vil sikkert dere også?

Derfor vil jeg dele ordene jeg fikk inspirasjon til på et kurs en gang med dere. Si til dere selv og tro at...


SAMSUNG CSC



Stor klemmmmmmmmm fra meg

 



Trist :'(

I dag opplevde jeg noe trist når jeg var på tur med min vakre. Et stykke unna så jeg en av nabolagets katter som lå i veikanten. Da den ikke rørte seg når vi kom nærmere forsto jeg at den var død. Jeg holdt meg på motsatt side av veien og heldigvis var frøkna mi veldig opptatt av noen spennende lukter på vår side. Tok et raskt bilde for å kunne få noen til å identifisere katten og gikk hjem med hunden.

Søppelsekk er ikke det mest verdige å frakte et kjæledyr i, men det viktigste var jo å hente katten før kråker og skjærer oppdaget den. Møtte er par av naboene på vei opp til katten igjen og hun ene visste hvem eieren var. Det var fryktelig trist å overlevere sekken med den nydelige katten. Prøvde å trøste meg med at alt er bedre enn uvisshet, men jeg hadde bare lyst til å gråte.  :'(

Hodet mitt forstår at det kan være vanskelig å gå og ringe på dører om man har kjørt ihjel et kjæledyr selv om hjertet kanskje ikke gjør det. Kanskje  kunne det vært en ide om man kunne få lov å ringe politi eller nærmeste dyrlege og melde fra anonymt? Da kunne de som savner et kjæledyr ringe dit og få beskjed.

Føler så med han som mistet katten sin.  <3

 

GUILTY PLEASURES

Min "guilty pleasure" er sjokolade. Jeg kunne levd på det. Måtte jeg spise bare en ting resten av livet, ble det sjokolade. <3




Det er jo ikke det sunneste man kan innta, så jeg bestemte meg for å spise meg lei en gang. Jeg dyttet sjokolade inn i ansiktet i en fart som en sprinter kunne misunne meg. Den kom nesten ut av ørene mine og ansiktet fikk etterhvert en sykelig grønnfarge. Jeg var så kvalm!!! Resten av dagen gikk blikket mitt stadig mot dodøra. Jeg hadde i grunnen ikke hatt noe i mot at kroppen bestemte seg for å kvitte seg med elendigheta. Men neida. Kvalmen forble uforløst til jeg vaklet i seng og drømte om å spy.
Man skulle jo trodd at jeg i det minste hadde fått en aversjon som varte noen dager? Timer???? Men nei, dagen etter kunne jeg gått rett i nærmeste kiosk og kjøpt...

<3 SJOKOLADE <3

Hva er din guilty pleasure?


 

GRÅ DAGER



 

HVERDAGSLYKKE 10

I dag har jeg hatt mange små dråper av hverdagslykke. Besøk hos moren min sammen med datter, svigermoren hennes og familiens minste. Vi hadde med nydelig sushi og koste oss sammen. Minste trollungen var selvfølgelig midtpunktet. Han er en liten solstråle. Det har vært en fantastisk vakker dag, med mange flotte blomster rundtom der jeg gikk, så svingstangskrulla hadde landet mykt om behovet skulle dukket opp. Helt på tampen av dagen kom en snill nabo og hjalp meg synce Fitbiten min. Det og å overføre bilder fra tlf til PC. Det skulle være SÅÅÅÅÅÅÅ enkelt ifølge selgeren. Helt sant. Kjempeenkelt når man kan det. Som å trykke enter for å avslutte en kommando på PC'n. Enkelt, men fullstendig håpløst når man mangler en viktig opplysning.
Men vi (les han) klarte det til slutt. Takk snille nabo!



 

PÅ TUR MED FRØKEN SVINGSTANG

La meg få presentere dere for frøken Svingstang. Hun har vært min følgesvenn en periode nå. Ikke veldig velkommen, men helt klart veldig påtrengende og nærværende. Alle vet jo at jorda vår går rundt, men frk Svingstang spinner den rundt så ingenting lenger står stille og alt er helt i utakt. Det MERKES plutselig at saker og ting ikke står stille. Sofaen min f.eks og for ikke å snakke om senga. De vipper og gynger og tror de er bygget om til karuseller. Kjempedårlig gjort. Der skal jeg jo hvile. Ikke bli sjøsyk!
Og som noen av dere vet, har jeg hund. Frk Svingstang blander seg inn der også. Hun svinser i forveien og får verden til å gå rundt på en helt annen måte enn jeg er vant til på turene med min vakre. Disse plagsomme svingningene hun setter i stand tvinger meg til å henge på første og beste hjørne. Nå har jeg hørt at det er kult å henge på hjørnet da. Eller var det før? Og så er det en liten grå der som ser veldig ensom ut, så det er vel greit nok.



SAMSUNG CSC


Det som er litt pinlig å innrømme, er jo hvor klengete jeg har blitt. Hverken de som er skilt eller de som er høye og slanke og lyser opp tilværelsen for folk får stå i fred for meg lengre. Riktignok er jeg singel, men det bør vel være grenser. Jeg er i grunnen litt flau over hvordan jeg klamrer meg fast til dem uvillig til å slippe. De har jo ikke bedt om omfavnelsene mine. Men Frøken Svingstang dytter meg ublidt rett på dem.


SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

 

Under veis har jeg fått meg en venn som jeg sitter litt med. Vi er i grunnen ganske gode busser, så der hender det jeg blir en stund. Frøken Svingstang presser seg på og sitter der sammen med oss. Det liker jeg ikke. Og jeg vet at ingen av OSS har bedt henne komme. Påtrengende kjærring!!! Hmffffrrrrrrrrr!



SAMSUNG CSC


Og så har jeg hørt at det er sunt å klemme et tre, så det gjør jeg ofte. Men sånn jeg har forstått det liker treet å bli klemt også, så det synes jeg ikke er så ille. Det tenker jeg at vi begge kommer godt ut av. Og så lukter trær så godt og er gode å ta på. <3



SAMSUNG CSC


De fleste har jo hørt uttrykket "å sitte på gjerdet". Det er totalt utelukket for tiden. Skal vedde på at den ekle kjærringa ville kommet stormende og dyttet  meg ned med et brak. Men gjerder er kjekke å ha på min vei. Ikke bare kan jeg henge på dem. Det hendet at de følger meg en liten del av veien. <3


SAMSUNG CSC

Jeg ser fram til at hurpa forsvinner og lar min verden lande der den pleier å være. Men min vakre er med og passer på meg. En gang hun Svingstangdama var ekstra plagsom, kom en nabo og hentet meg der jeg satt sammen med min gode buss og ventet. Med gode hjelpere får ikke en gang plageånder overtaket.  <3
 




 

HVERDAGSLYKKE 9

Min vakre er en av min hverdags store gleder. Hun er en rottweiler med et snev schæfer i seg. 14 år gammel og etterhvert litt stiv i muskler og ledd, men i følge dyrlegen i uforskammet god form. Heldigvis! <3

Dette bildet er tatt for noen år siden, men jeg synes hun er så vakker her. Heeeeelt objektivt sett.   O:-)
LOL



 


Min vakre er min første hund og har lært meg en masse om myter og oppfatninger. Jeg har fått en hund som er så utrolig mye bedre enn jeg har gjort meg fortjent til. Hun har lært meg at hunder forstår forskjeller. Ta f.eks sengene våre når ungene bodde hjemme. Det var ingen tvil.  Min var forbudt, datteren min sin var lov og sønnens krevde tillatelse og sengeteppe. Hun ba pent om lov ved å legge hodet laaaangt inn på sengen og se medsigende på oss. Hun landet samtidig med sengeteppet når vi la det på. Kjempefornøyd over hvor veldresserte menneskene hennes var. :D
Og hun VET det når hun har gjort noe galt mens jeg er borte. Da henger alt fra hode til hale. Jeg behøver ikke skjenne. Vanligvis kommer hun mot meg og er kjempefornøyd med seg selv. Smiler med hele seg og vet at hun vil få skryt og en liten godbit. Og så kan hunder resonere. Det visste jeg ikke. Møter hun en utfordring, kan hun studere den, finne en løsning og handle deretter. Dessuten vet hun at det å få meg til å smile er den beste måten å få det som hun vil på. Manipulerende bøllefrø! Hun gjør seg til og er superfornøyd med seg selv når hun ser smilet mitt, for da vet hun sjansen for belønning er vesetnlig høyere. (les i boks)  ;) Om ikke det skulle gå, viser hun det siste trikset hun har lært. Nå var jeg flink vel!

Akkurat nå må jeg le her jeg sitter, for nå minnet hun meg om en av ulempene. FY for noen dufter hun kan produsere!    :D :D :D
Og så ble det et lite avbrudd i skrivingen fordi hun ville ut. Det er så godt å vite at hun alltid sier ifra når hun trenger noe.

I dag viste hun meg en av de andre gode sidene sine. Jeg sliter med virus på balansenerven for tiden. Det er en historie for en annen blogg kanskje, men det kan by på utfordringer når verden og du svinger i utakt.  I dag hadde jeg migreneliknende
hodepine tillegg. Ingen fornøyelse i seg selv, men når du mikser det med en verden som spinner på høygir, er lufteturer en utfordring. Så jeg vaklet ut i verden med solbriller i gråværet og med ustøe skritt. Naboene trodde sikkert jeg hadde vært på fylla. I alle fall de som ikke kjenner meg.  :D
 

En av løsningene på sånne dager er å finne noe å lene meg mot og så kaste fór og godbiter og la henne løpe etter dem. Litt søk i gresset i tillegg og så har hun fått den mosjonen og de stimuli hun trenger. Men jeg måtte ta en pustepause på benken på bussholdeplassen vi passerte. Med hodet ned og en verden som snurret helt i utakt med meg. Da kjente jeg en snute mot hånden min og hun sto ved min side helt til det verste hadde gitt seg. Som for å si at hun passer på meg, så jeg kan ta det med ro. Jeg er i trygge (hender) labber. <3

Når jeg har utfordringer med ryggen derimot.... da skal hun ta føringen. Siden jeg åpenbart ikke kan. Det er jo det verste som kan skje, men det er jo godt ment. Jeg vet du er svak nå matmor, så nå tar jeg over. Akkurat nå er det meg som er alfa?n i huset. :D

Hun er umistelig og et av lysene i livet mitt. Jeg er så uendelig glad i henne! <3 <3 <3



 

 

Drømmeprinsen

Jeg finner mye inspirasjon når jeg rusler rundt i den bloggske verden. Nå var det en spøk som satt igang noen tanker. Jeg var innom lasseogliseshundehotell og leste innlegget deres "Jakten på kjærligheten". Der ble gutta lovet dame om de tok med sin firbente på tur. Det synes jeg jo var litt urettferdig, for jeg vil ikke ha dame. Så da måtte jeg være litt rappkjefta. HELT ulikt meg. O:-)
Og så begynte jeg å tenke litt. (Det er forøvring slett ikke verst av ei som hardnakket påstår å ha forlagt hjernen sin om dagen.) På hvor komplisert denne "jakten på kjærligheten" egentlig er.

Flere og flere lever som single og felles for de fleste av oss er at vi trives greit med det, men ser på det som det ultimate å finne en partner som beriker livet vårt. Ikke trekker det ned. Rådene florerer. Du må gjøre ditt og du må gjøre datt og du må ikke stille krav og du må være slik og for all del ikke sånn. For en stakkar med hjerne som kommer og går som et svensk blinklys er det lett å bli fullstendig forvirrevarret. Og jeg som i et tilsynelatende klart øyeblikk trodde at jo mer bevisst man er hva som funker for en selv, jo bedre mer velfundert valg man tar, jo bedre er det. Jeg tenker det er lurt å forelske seg med hjerte, men elske med hodet som deltaker i prosessen. For greia er vel ikke bare å finne kjærligheten, men å beholde den. Der er bloggen til suttung en rørende inspirasjon. Kjærlighet i gode og i onde dager. Rørende å lese. Det samme gjelder blackbirdsinging og sikkert mange andre. <3

Noen mistrives alene og det jeg har sett dem gjøre for å slippe å være single, er trist å være vidne til. Om man må utslette sin egen personlighet for å finne en partner, kan det da umulig være verd det? Og sjansen for å lykkes er minimal. For hvor mange klarer å leve på en løgn i det uendelige?

Og så er det min personlige favoritt av den ulitmate galskap i jakten da. "Man må jo prøve/ gi det en sjanse/ se hvordan det går...." Og så gjør det det en liten stund da. Går, men siden det var et valg mer basert på ønske enn på følelser, går det bare en stund. Så går det ikke lenger. Og bruddet er gjerne både overraskende og lite hyggelig. Og etter gjentatte ganger er garden så høyt hevet at selv det retteste Rette ikke har en sjanse til å komme gjennom forsvarsverkene.

Jeg tenkte en gang jeg skulle prøve dette "Gi det en sjanse-konseptet". En fyr tok kontakt på Facebook. Han var kjekk og virket ganske oppegående...ehhhhh kjekk i alle fall. Noe skurret etterhvert, men det var sikkert bare meg som stillte for høye krav, så jeg bestemte meg for å "gidetensjanse". Han ville etterhvert snakke med meg på telefon. Greit det, men så ville han at JEG skulle ringe. Rart, men jeg er sta, så jeg sa til meg selv at jeg skulle "gidetensjanse". Sånn mange andre mente man skal. Så ringte jeg. Dette var en onsdag kveld og fyren hørtes full ut, men det gjør Stoltenberg også, så.....   :D Etterhvert ble det jo åpenbart at han virkelig var det, men har man sagt A.... Det kunne jo være nerver for å snakke med noen for første gang. Så ville han møte meg uka etter (han var ute og reiste) og som sagt "gidetensjanse". Mor var på sykehus da og skulle komme hjem den uka og jeg sa at jeg ville møte ham, men at mor var 1.pri og at jeg måtte være hos henne det første døgnet eller to når hun kom hjem. Må jo innrømme at "gidetensjanse" begynte å bli temmelig krampaktig og tennene hardt sammenbitt. Og så kom det.... Han trodde ikke jeg hadde rom for kjærlighet i mitt liv, siden jeg ville prioritere henne fremfor å møte ham.
Himmel! Jeg tror aldri jeg har hatt så stor glede av å bli vraket. Sitter her og småsmiler for meg selv når jeg deler historien med dere. Men det var en fin leksjon i å IKKE "gidetensjanse". Er det rett trenger man ikke GI det en sjanse. Det bare har en. Helt av seg selv.

HVERDAGSLYKKE 8

I går fikk jeg en telefon fra ei venninne. Hun og datteren hadde bestemt seg for å ta en tur ut for å spise sushi sånn på sparket og lurte på om jeg ville være med. Jeg hadde egentlig en ganske bindende avtale med sofaen, men jeg fikk disp. ;)
Etter en rask oppfrisking var jeg pesentabel nok for offentlig opptreden. Ikke for det. Spetakklet viser seg jo på tur med bikkja hver dag og det er ikke alle dager jeg fremstår som velstriglet og nypusset. Noen morgener står naboen på verandaen og gliser av vraket som kommer vaklende med et halvt øye oppe. Jeg er ingen morgenfugl! :D
Jeg kjenner at både alder og nødvendighet gjør at listen for antrekk (f.eks kjipp-kjapper) og styling noen ganger kan ha stort forbedringspotensiale. Det er ikke en nær-døden opplevelse om håret er bustete og antrekket ikke vel sammensatt når jeg lufter min vakre lenger. Egentlig er det ganske godt å kjenne på. Men det var en digresjon.

Valget av sushi-sted i Lillestrøm sier seg selv. Jeg oppdaget det temmelig tilfeldig, fordi jeg sliter med noe virusgreier og/ eller noe sånt på balansenerven. Jeg skulle til frisøren vegg i vegg og følte meg mer og mer svimmel. Det hjalp jo ikke at jeg hadde glemt å spise i løpet av dagen. Når verden spinner på høygir er det lite fristende å gå omveier, så jeg tenkte de kanskje hadde noe søtt på sushibaren ved siden av. Vaklet inn der hvit i ansiktet og med armene litt ut fra siden for å holde balansen. Jeg tenkte at de kanskje hadde en søt dessert der. Noe søtt hadde de ikke på menyen, men han hadde sjokolade, om jeg ville ha. Jeg takket ja til det og spurte hva den kostet. Ikke noe, fikk jeg til svar. Det var hans personlige sjokolade og den skulle han ikke ha noe for. Når jeg takket, ganske overrasket og glad, fikk jeg til svar at det skulle bare mangle, vi mennesker må jo hjelpe hverandre. <3

Siden jeg er glad i sushi tenkte jeg at det minste jeg kunne gjøre som takk, var å ta en tur innom neste gang jeg skulle ut og spise. Og det viste seg å være meg som ble vinneren der også. For de serverer den beste sushi'en jeg har smakt!!!

Inngangspartiet er temmelig beskjedent:



Bak disken venter min snille redningsmann (jeg har spurt om å få legge ut bildet av ham). Han har bred erfaring som kokk og lager nydelig sushi.



Interiøret er rent og enkelt og den ene veggen er pyntet med delikate bilder fra menyen. Og som dere ser av bildene mine etterhvert holder bildene hans hva de lover. Ikke mine.  :D
Det er første gang jeg prøver meg med kameraet på ny mobil.



Vi startet med vårruller. Når vi ba om en ekstra tallerken fordi vi skulle dele og spise en hver, fikk vi alt anrettet på to tallerker i stedet for den ene bestillingen tilsa.




Her må jeg bare tilstå at jeg kastet meg over maten før jeg kom på å ta bilde, men jeg fikset litt på det for å få det presentabelt igjen. Her ser dere noe av det vi koste oss med:

 





Denne siste er fylt med and og himmelsk god. Jeg har helt klart fått et fast sushi-sted!
Og det å innta et måltid med gode venner skader heller ikke. Det ble en liten tur, men en stor hverdagsglede.... eller for å være presis. Dette var en helgeglede, men en uventet en. <3



 

 


 

I HJERTET MITT





Jeg er veldig glad i dikt. En av de beste minnene med faren min var når han deklamerte dikt for oss. Han var utrolig flink, så når jeg senere har hørt skuespillere lese dikt, har det oftest vært en nedtur. Jeg får ofte utløp for sorg og frustrasjon ved å skrive dikt selv også og noen ganger for glede. <3

I dag ble jeg har jeg blitt inspirert av noen innlegg skrevet av modige menn og kvinner som åpent deler sine opp og nedturer. Jeg beundrer dere. Deres åpenhet gjør at andre i samme situasjon ikke føler seg så alene. Det jeg har døpt "gjennkjennelsesprosessen" er utrolig viktig. Noen ganger når man har langvarige utfordringer er det å høre fra/ snakke med noen som har erfart det samme som en selv, uvurderlig. Jeg fikk store problemer med bekkenet når jeg ble gravid med førstemann og det ble enda verre når jeg ble gravid med verdens vakreste lille glipp. Det er 20 måneder mellom dem. Planen var egentlig å bli frisk før vi startet på nummer to, men det er ikke alltid ting går etter planen. Heldigvis! <3
Når jeg var gravid med eldstemann var ikke bekkenproblemer sykemeldingsgrunn. Himmel så mange rare forklaringer jeg fikk på smertene som til slutt resulterte i at jeg tilbrakte det meste av 4 år i sengen. Det å omsider snakke med andre med bekkenproblemer og å slippe å føle seg rar og sutrete var helt fantastisk. Gjør du sånn? Funker det for deg? Er det ikke tøft når...? Himmelsk!

Men så er det meg og deling da. :D

Noe er ikke mitt å dele fordi det ikke bare angår meg. Der tenker jeg at om de involverte ikke ønsker å dele det også, må det respekteres. Men det er ikke bare derfor. Jeg er heller ikke flink til å dele det som er bare mitt. Jeg ble temmelig voksen  før jeg åpnet opp til mine nærmeste venner. Paradoksalt nok kom og kommer mange til meg. Selv fremmede har en tendens til å komme til meg med dype betroelser. Det gjør meg litt ydmyk og jeg verdsetter det selv om jeg ikke er like flink selv.

Jeg er mer som dette diktet av Ernst Orvil

Min smerte angår ingen.
Min lykkes mellomspill
er alle mine venners
og hører disse til.

Min smerte angår stormen.
I dagene omkring
den brutte drøm i blodet
går skyggen av en ring.

Den varsler, om vi venter,
naturens tordensvar.
Og i det tunge blodvær
stor viljen regbueklar.

Ta vare på dere selv og de rundt dere! Klemmmmmmmmm underveis til dere som trenger/ vil ha. 
<3

HVERDAGSLYKKE 7

SAMSUNG CSC

I dag har jeg en dag som ikke er av de beste. Verden butter og jeg sliter litt med å finne den vanlige positive stå-på jenta som ikke gir opp. Hodet banker for tredje dag på rad og jeg er lei utfordringene som aldri ser ut til å ha en ende. Har bare lyst til å krype sammen i sofakroken, dra et teppe over hodet og bli der.

Dagens hverdagslykke får rett og slett bli at de få gangene jeg har det sånn er kortvarige, så i morgen er jeg MEG igjen.

Ha en god natt allesammen! Ta vare på dere selv og de dere er glad i. Og smil til en fremmed i morgen. Kanskje det er nettopp det som løfter dagen deres.

Nattaklemmmmmmm fra ei heksebloggehjørne. <3

HVERDAGSLYKKE 6

Jeg må le litt her jeg sitter, for de siste dagene har bydd på en del utfordringer. Særlig på sånne dager ser jeg alltid verdien i å fokusere på de små lysglimtene. For meg er det en viktig evne å ha når verden butter. En fremmed som gir deg et smil i forbifarten. Duften av syriner når jeg går tur med min vakre. Min vakre er rotweileren min.  <3 Taknemligheten over at jeg har mange rundt meg som jeg er glad i og som er glad i meg. Naboen som spør med hjertet når han lurer på hvordan det er med meg. Han har sett meg stavre avgårde i perioden når jeg gikk vekk prolapsen min. Vært tilskuer når viruset på balansenerven har transformert meg til Frk Svingstang som klamrer meg til det som klamres kan på lufteturer. Eller når naturen kaller og min vakre må ut å tisse selv om jeg har migrene og knapt har et halvt øye oppe bak solbrillene. Selv i regnvær. Fantastiske ting, men vanskelig å dokumentere med bilde.
I dag bestemt jeg meg for å gjøre litt ekstra ut av middagen. Anrette litt fint. Dekke pent på og tenne stearinlys selv om det ikke var mørkt ute. Som mange andre single, er jeg ikke så flink til å gjøre det for meg selv veldig ofte i hverdagen. Og da kom ideen. DETTE kan være dagens lille hverdagslykke. Det var bare pasta i ostesaus med bacon og urter og revet parmesan på toppen, men fint anrettet kunne det bli et greit bilde. Ha ha ha! Skilt ostesaus smaker greit nok, men ser ikke særlig delikat ut. Så det bildet kunne jeg helt klart glemme. MEN himmelen så fantastisk ut og jeg liker å sitte å se på skyformasjonene, så det kunne jo være dagens bilde. Finner frem fotoapparatet, går ut og klikker ivei. Neida, ingen reaksjon. Panikk, panikk! Er det ødelagt??? Heldigvis var bare batteriet dødt, så alt som skulle til var en stund i laderen. Den flotte himmelen var ikke fullt så flott når jeg var ferdig, men vakker nok. Så her ser dere resultatet:

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Ha en god natt allesammen. Og en fantastisk morgendag. Grip lysglimtene! <3
 

KRYP

Takk for inspirasjonen. Hanne. Her kommer min versjon av redd krypene.

Mens eksen og jeg var på husjakt, solgte vi leiligheten vår og leide en kjellerleilighet mens vi lette. Jeg har et lett hysterisk forhold til biller o.l, men er ikke veldig redd vanlige edderkopper (så lenge de ikke er noe særlig større enn en 20-kroning). En morgen i påsken var jeg på vei inn i dusjkabinettet og så en ganske røsslig variant av denne:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(håper ikke jeg gjør noe galt når jeg legger ut denne fra edderkopper.net)

Jeg hadde i grunnen ikke veldig lyst til å dele et trangt dusjkabinettet med den åttebeinte. Den betalte ikke husleie heller, så jeg tenkte at utkastelse var en god ide. Siden jeg ikke en gang var ikledd så mye som et edderkoppnett, ba jeg eksen bære den ut i vårsola. Han kom inn igjen og sa at det var så kaldt for den at den ikke klarte å bevege seg langt nok til å komme i ly i en av sprekkene i grunnmuren. Jeg fikk så dårlig samvittighet fordi den var i ferd med å dø fordi jeg synes den var en lite tiltalende dusjkammerat, så jeg ba eksen om å hente den inn igjen. Den fikk plass i boden, ikke i dusjen.   :D :D :D

MEN.... i fjor høst hadde jeg ikke vært like barmhjertig.  :-O
Jeg var i skogen på soppjakt med ei venninne og bikkjene våre. Plutselig kjenner jeg et klask på armen, ser ned og der sitter en hjortelus. Det kan vel trygt sies at volumet på hylene mine var raskt økende til et lydnivå en sirene kunne missunne meg når den ikke forsvant ved første børst. Jeg skremte i allefall vettet av venninnen min. Sikkert både dyr og fugler innenfor hørevidde også. :D
På vei hjem var det innom første besinstasjon for å sjekke at eklingen ikke hadde hatt med seg resten av familien. Gleden var IKKE stor når jeg fant en flått også. Flåtten ble spylt ned i sluket på vasken og hadde hjortelusa havnet på gulvet der inne, hadde det ikke en gang vært mos igjen av den.

JEG SKAL ALDRI, ALDRI, ALDRI PÅ TUR I SKOGEN IGEN!!!!!  :'(


 

HVERDAGSLYKKE 5

Dagens høydepunkt var å få eldstemann på middagsbesøk. Vi har en tendens til å sitte å løse verdensproblemer og glemme tiden fullstendig. Så i morgen, kjære medbloggere kan dere våkne trygt til den perfekte verden.   ;)  :D ;)

Ha en god natt allesammen og ha en super dag i morgen.
Ta vare på dere selv og hverandre! <3

SAMSUNG CSC

 

HVERDAGSLYKKE 4

Inspirert av et blogginnlegg er dagens Hverdagslykke en liste over ting som gjør meg glad. Fra A- Å (som beskrivelsen av meg)



A -

allsang, men jeg kan ikke synge
B -

blomster (særlig gule)
C -

cumulusskyer, det å ligge i gresset og se skyene drive forbi og lete etter morsomme figurer er bare Sommer
D -

dans <3 bare elsker det
E -

engasjement
F -

fuglesang og fotografering
G -

g'en får stå for Glad i, gleden over å ha så mange jeg er glad i i livet mitt og som er glad i meg. Det er et stort privilegium <3
H -

hobbytid (akkurat nå utforsker jeg akrylmaling)

I -

iskrem

J -

jordbær

K -

kjærlighet
L -

lidenskap, lek, latter, les lær = lykkelig liv

min oppskrift på hva jeg trenger i tillegg til mine kjære
M -

mat, lage og spise, særlig sammen med dem jeg er glad i

N -

nestekjærlighet

O -

omtanke

P -

pannekaketid med trollungene (barnebarna) <3

Q -

quiz

R -

ros (gi og få) og roser

S -

spøk, men ikke spøkelser! ;) :D ;)

T -

tøys og tull

U -

unger, særlig trollungene mine <3 <3 <3

V -

venner

W -

dobbelt så mange venner ;)
X -

får representere det ukjente i nye erfaringer

Y -

ytringsfrihet med respekt og ansvar
Z -

zebraer er det eneste ordet jeg kommer på her, så det får representere dyr generelt og min vakre spesielt. <3

Æ -

ærlighet, men ikke den slemme som ikke har noe filter
Ø -

økologi, at jorda vår blir ivaretatt
Å -

åhhhh... lyden når man plutselig skjønner noe eller oppdager noe nytt

 

 

 

ALDER

SAMSUNG CSC

På min snokerunde her i bloggeland kom jeg over en herlig blogg som nevnte noe om alder. Det fikk meg til å smile og å reflektere litt over mine egne tanker om samme tema.
Nå er jeg snart 60. Gjett om jeg, som fyller først i slutten av året, har fått pes fordi jeg sier det! He he. Jeg ventet faktisk til jeg var nesten 59 før jeg begynte. Mye flinkere enn når jeg rundet forrige tiår. Jeg var "snart 50" i tre år! Så som dere da sikkert skjønner, er jeg ikke sånn veldig opptatt av alder.
MEN... stigmatiseringen av godt voksne mennesker er jeg ikke så glad i. Ikke av unge heller for den saks skyld.  Egentlig tror jeg kanskje at vi skulle grave oss ned når vi passerer 50. For da er vi utbrukt, avleggs og ubrukelige på arbeidsmarkedet. Ellers også egentlig. Det eneste vi trenger i bursdagsgave det året er en spade. Sukk hjerte og brist! 
;)
Det er mange ting i verden rundt meg jeg fascineres og forbauses av. Holdning til alder er en av dem. Vi generaliserer og dømmer og glemmer at livet er en prosess hvor vi alle, forhåpentligvis, vil oppleve alle aspektene. Ville det ikke være fint om vi anerkjente alle kvalitetene som kjennetegner hvert stadie i livet og tenkte på hvor fint de utfyller hverandre? I stedet for "Hun er for ung til...", Han er så gammel at...". og så føler vi oss SÅ mye bedre enn dem som ikke er i vår ende av skalaen. Latterlig!
Jeg misliker generaliseringer. Sterkt! Liker ikke bokser og firkanter og forutinntatte A4-oppfatninger. Men noen ganger kan det være greit å bruke dem for å få frem et poeng. Unge er oftere utforskende og åpne for nye ting, eldre har gjerne erfaring og ser det store bildet. Tenk så fin kombinasjonene av de egenskapene er. Og så begrensende å bare bruke det ene settet. For meg er det et team alltid best når man har så stor bredde som mulig. Både når det gjelder alder og andre ting.

Og så er det meg da. Oppi hele alders"problematikken" (fant ikke noe bedre ord). Når noen sier at alder bare er et tall kjenner jeg det stritter imot i hele meg. Jeg ELSKER så mye av det alderen gjør med meg. På innsiden! Erfaringen, tryggheten og kunnskapen ville jeg ikke vært uten for alt i verden. Den gir en sikkerhet jeg ikke var i nærheten av når jeg var ung. Innrømmer gjerne at et par opplevelser kunne jeg gjerne vært foruten, men jeg må bare ta det som en del av pakka. Bare ikke fortell meg at siden de ikke drepte meg, gjorde de meg sterk. Jeg tror ikke det funker sånn bestandig, men det høres fint ut da.   ;)
Utenpå må jeg innrømme at jeg savner den tiden det var moderne å sagge. For da kunne jeg i det minste si at jeg var in! Nå er jeg derimot fullstendig ut. Det henger og slenger både her og der og jeg tenker at jeg kunne ønske den historien som verserer på nett om den gamle kjæringa som stiller seg foran deg i speilet var sann. Men egentlig kjenner jeg litt at hjertet mitt ikke er helt med i det ønsket. For dette er jo meg. Både det jeg liker og det jeg ikke akkurat jubler over. Og alternativet er jo så fullstendig pyton. Tror uansett at jeg ser bedre ut nå enn jeg ville gjort som aske.
Også er det en sånn innside ting til som fascinerer meg. Jeg liker som sagt det alderen gjør med innsiden min, men det betyr jo ikke at jeg mister det som allerede var der. Innsiden er jo ikke et snevert lite rom med begrenset pass.
Joda  Erfaring, klart du får plass, jeg skal bare kaste ut den plagsomme og umodne Lekenheten først.
Heldigvis har jeg den fremdeles og den dagen den blir borte dør jeg. Kanskje ikke saggekroppen gjør det, men sjelen. Og saggekroppen kan i grunnen gjøre ganske mye, selv om den ikke ser like flott ut som den gjorde i 30-40 års alderen. Den er i grunnen ganske kjekk å ha. :)
Jeg er fremdeles leken, nysgjerrig på livet og litt gal. Som da naboen og jeg kom tilbake fra tur en sommerdag. Vi ble overrasket av styrtregn, var søkk våte og beveger oss opp mot huset. Der var det en diger vanndam. <3 Voksne damer ville jo aldri finne på å se på hverandre, ta sats og hoppe uti så søla skvatt? Ehhhh... så selvfølgelig gjorde vi ikke det! Øhhh... selvfølgelig ikke. O:-)
Naboen som sto i vinduet og så på oss lo ikke i det hele tatt. Jeg reagerte på at han plutselig smilte så stort hver gang han så meg. Så fikk jeg jo forklaringen. :D
Noen ganger føler jeg meg som en undrende treåring på innsiden som fascineres av verdens bittesmå undre. Andre ganger er jeg 90, sliten og har sett "alt". Jeg liker ALLE alderstrinnene jeg. Tenk så kjedelig livet hadde vært uten.

HVERDAGSLYKKE 3

En ny oppdagelse i livet mitt.... tilværelsen som blogger. Oppdager stadig nye flotte mennesker her inne. Takk for at dere beriker livet mitt.
Klemmmmmmmmmm



 

Fredagshilsen

En liten fredagshilsen til alle dere som trenger et lite løft. Husk å si til dere selv at...



 

HVERDAGSLYKKE 2

Dagen min har bydd på noen små utfordringer og ikke noe mat. Når jeg endelig låste meg inn i heimen var jeg sliiiiiiiten og veldig klar for en tur med min vakre, et kjapt sammenrasket måltid og <3 sofaen<3. Himmelsk avslapping var endelig i sikte.
Det trodde jeg i alle fall. Men så moro skulle jeg ikke ha det.
I det jeg åpner døra slår en helt grusom stank mot meg. Jeg ser ned og ser umisskjennelige rester etter ei som har vært løs i magen. Løfter blikket og ser den ene dammen av spy etter den andre. Gulvteppet i stua var fullt av det meste. Det verste var at det var min skyld! Jeg må jo bare tilstå... i går ettermiddag oppdaget jeg at det luket rart hos meg. Var på jakt etter kilden, men fant ikke noe, så jeg trodde det kom fra sluket. Helte i eddik, masse varmt vann og regnet med at problemet var løst. Det var det ikke. Kjente lukten fremdeles i dag morges, men da hadde jeg ikke tid til å gjøre noe med det. Det hang en pose med  "ren" søppel på skapdøra, men det var bare plast og blomsterstilker ol. etter at jeg beskar en blomsterbukett. Trodde jeg. Men så hadde jeg glemt at jeg puttet noe blodig papir som hadde vært rundt kjøtt der. Det var jo selvfølgelig biltt dårlig, men luktet veldig fristende for mitt matvrak av en hund. Hun forsynte seg sikkert så fort jeg var ute av døra og så ble hun syk.  :(
Det må presiseres at jeg er særdeles pinglete når det gjelder den type dufter. Jeg er vel den eneste jeg vet som har stått og brekt seg over sitt barns første bærsjebleie. Og jeg er en mormor som i det lengste nekter å skifte bleie på trollungene mine. Det skjer bare om det ikke er noen andre til stede.  :D
Ja, og så holdt jeg på å glemme... jeg har noen utfordringer med ryggen i blant. F.eks i dag.
Så dere kan vel tenke dere synet der jeg samlet den ene dammen etter den andre renset og vasket. Og vasket igjen. Og prøvde å beherske brekningefornemmelsene med pusten. Det lyktes jeg faktisk i. Utrolig nok kastet jeg ikke opp! Jeg har luftet i hele kveld. Men LUKTEN kjenner jeg fremdeles. Finnes det noe som heter fantomlukt? Tilsvarende fantomsmerter? Kjenner i grunnen at jeg har litt vondt i hodet her. ;) Til slutt var huset rent og jeg kunne ta med dørmatte og gulvteppe og kaste dem før vi gikk tur. Kommer hjem mer enn litt sliten og det luktet fremdeles fantompjuk. Aldri verden om jeg lager noe mat der. Rentgjort eller ikke.

Så kan det vel tenkes at noen lurer på hva i all verden dette har med hverdagslykke å gjøre.  ;)
Men det har det <3
Min vakre lever og har det bra, sikkert takket være at hun fikk opp all elendigheten. Et øyeblikk trodde jeg nemlig ikke hun gjorde det, for hun sov og regerte ikke med en gang jeg kom inn. Og det var verd både denne og værre jobber. Min snille nabo lot meg komme til henne og få meg noe mat, så jeg slapp å være sulten.
Så noen ganger er hverdagslykke bokstavlig talt bare et lyspunkt i all dritten.  ;)


 

HVERDAGSLYKKE 1

Jeg har bestemt meg for at jeg skal dele de små øyeblikkene i livet som løfter dagen. Det kan være små eller store ting, men hver dag har sine. Selv de svarteste om man bare leter litt. Det blir ikke HVER dag, for da blir det en forpliktelse, ikke en spontan glede, men sånn ganske ofte i alle fall.
Dagens lille glede er all løvetannen som smiler mot meg gul og glad.

Jeg ELSKER løvetann. De er ukuelige, klamrer seg fast, klarer seg alle odds til tross og gir aldri opp. De er varme små baller av sol som har fallt ned fra himmelen og lyser opp sommerdagene.
Hageeieres store favoritt!   :D :D :D
De er vakre når de blomstrer og vakre når de visner. De er visst gode å spise også, men det har jeg ikke prøvd ut ennå.

Ønsker dere alle en glad dag! <3


SAMSUNG CSC




 

Ytringsfrihet

I en reklame som går nå, er det en som kaller ytringsfriheten for sutringsfrihet. Det bekymrer meg i grunnen lite. Folk som sutrer er gjerne slitsomme og irriterende, men de skader seg selv mer enn andre.
Men det fikk meg til å reflektere litt over det som virkelig bekymrer meg når det gjelder en av de største gavene vi har fått fra våre forfedre og hvordan den forvaltes i dagens samfunn. Ytringsfriheten brukes i dag til å legetimere trakasering og mobbing av andre og i værste fall til å oppfordre til å skade grupperinger i samfunnet vårt.
Jeg er en stor tillhenger av ytringsfriheten og motstander av å tillegge andre meninger. Særlig etter deres død.
MEN!!!!!
Jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at de som kjempet for innføringen av ytringsfriheten så for seg at den skulle legitimere at man fritt kan plage og krenke andre mennesker. Bruke ytringsfriheten til mobbing i den grad at fortvilede ofre tar livet av seg. Eller oppfordre til hatefulle holdninger.
Sorry, men for meg er det ikke greit at nazistene får marsjere under parolen "Knus homolobbyen". Eller at russen får spille musikk hvor det oppfordres til å ta en trettenåring. For meg er ikke dette å benytte den fantastiske gaven ytringsfriheten er. Det er å spytte på den!
Jeg føler meg makteløs og ubeskrivelig trist.  :'(

UT PÅ TUR

I går kveld var jeg er tur på Fetsund Lenser. For meg er det noe jeg kaller et hvilepulssted. Ett område som gir meg ro i sjelen og som gjør at jeg kann hente meg inn litt. Perfekt på slitne dager.
SAMSUNG CSC

Lensene er fredet, men de var i drift så sent som på midten av åttitallet. Jeg hadde aldri verden balansert på stokkene som fløt nedover elva i full fart.  De gutta var hakket modigere enn meg.  :D

SAMSUNG CSC

Noen av disse stålbåtene ble brukt i driften.

SAMSUNG CSC

Her ser vi ut av gluggene på verkstedet. Det brukes fremdeles til vedlikehold av bygg og annet på museet.

SAMSUNG CSC

Fantastisk sted å sitte og reflektere litt over livet.
Og løse alle verdens problemer, selvfølgelig! :D

SAMSUNG CSC

To svaner på fast plass.  ;)

SAMSUNG CSC

Underholdning hadde vi også.  :)

SAMSUNG CSC

Her har jeg forstått at manskapet sov. Ikke helt overbevist omat jeg ville likt det heller.  :D

SAMSUNG CSC

Det gir en egen ro å rusle tilbake mellom trærne. <3

På vei inn i natten...

...ønsker jeg alle en god og fredlig natt. Noen ganger, som i dagens nyhetsbilde, ser det ut som verden har gått fullstendig av skaftet. Derfor deler jeg dette hjertet jeg snublet over på min vei i dag og håper alle verdens GODE hjerter vinner over galskapen!
 

SAMSUNG CSC

 

SOMMERGLEDE

Det er en nydelig dag i dag, med løfte om mange fantastiske sommerdager. Det inspirerte meg til å dele et av diktene mine med dere. Jeg ønsker alle som snubler innom en fantastisk sommer! <3



 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » Mars 2015
Ei_heks

Ei_heks

59, Oslo

EI... kan bety både en og ikke. HEKS... kjælenavn tildelt under lek i barnehagen hvor ungene mine gikk. Unger er herlige <3 ... Bloggen utvikler seg vel mot å bli er sær blanding av ting som engasjerer meg, litt fra min kreative side og litt fra livet mitt. ... Ei_heks fra A - Å .............. A- alvor, B- blid, C- contrast (k'en er opptatt, så da får denne bli på engelsk), D- dum, E- elske, F- fantasifull, G- glad, H- humor, I- intelligent, J- ja, K- kjærlighet, L- lat, M- mor(-mor), N- natur, O- omsorg, P- perfekt (LOL....langt ifra), Q- quinde (ingen ku), R- rolig, S- sterk, T- tolerant, U- urolig, V- venn, W- wienervals, X- ukjent element, Y- you, Z- Zorba (han likte også å danse), Æ- ærlig, Ø- ømhet, Å- åpen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits