hits

BLOGGING MOT MOBBING....I'll be back

Det skjer litt mye her nå og jeg er ikke i form, så jeg kommer sterkere tilbake med oppfølging og avslutning av kampanjen.

Ta vare på dere selv, vakringer.  

Klemmmmmmmm

BLOGGING MOT MOBBING - INNSPURTEN

Jeg har ikke vært helt i form i det siste og dermed ikke så aktiv som jeg hadde planlagt. Fokuset har vært på å lese hvert eneste innlegg som har kommet inn. Om jeg har glemt å kommentere, håper jeg dere tilgir meg.

Nå er det tre dager igjen og jeg oppfordrer dere alle til en siste innsats eller flere i disse dagene. Jeg er stolt av dere! Det er mange engasjerte mennesker her, så kast dere ut i det og skriv så blekket spruter før kampanjen er over!

 

P.S.: Innlegget med selve utfordringen finner du her.
Og HUSK kvitteringslisten for å legge ut link her. Både for å få en oversikt over alle de engasjerte deltakerene, finne andres innlegg og for å delta i konkuransen om en liten premie.

 

Mine andre innlegg under BLOGGING MOT MOBBING:
her
( - HJERTESKJÆRENDE)
her
(- VOKSNE SOM MOBBER)

her
(- MOBBING PÅ ARBEIDSPLASSEN)
her

(- HVOR ER FORELDRE OG SKOLE)

#bloggingmotmobbing   #kvitteringslistemotmobbing    #stoppmobbing

BLOGGING MOT MOBBING - HVOR ER FORELDRE OG SKOLE?

Når mindreårige barn mobber, tenker jeg at det ofte er noe de har med fra foreldrene. De hører foreldrene omtale menneskene rundt seg og følger deres eksempel i sin relasjon til andre. Og om noen sier fra til foreldrene om at barna deres mobber andre, blir de blankt avvist. Det forsterker barnets følelse av at mobbing er greit. For denne type foreldre svarer bestemt at deres barn gjør ikke noe galt. Det må være de andre.
Ikke det at vi vanlige foreldre får perfekte barn som aldri gjør noe galt. Og vi er heller ikke frie for å ta feil i vår vurdering noen ganger. Unger prøver og feiler. De glipper og reiser seg igjen. Og noen ganger er de slemme mot andre. Men våre barn er heldige nok til å ha foreldre som tar ansvar og lærer dem at det ikke er greit å plage hverandre. De lærer verdier og hensyn. Og når de feiler, vet de innerst inne at det er galt.

Etterhvert som de blir større og begynner på skolen er skolens holdning avgjørende. Men noen skoler ignorerer situasjonen  de også og nekter å vedkjenne seg at mobbing er et problem på deres skole. Som noen av foreldre lukker de ganske enkelt øynene for alt som smaker av ubehag. Og på skolen er det alt for ofte offrene som blir straffet. De må gå tidlig, holdes igjen på skolen eller bytte klasse, evt skole. Mens mobberene unngår å måtte ta ansvar for det de gjør. I hvilken verden er det greit??? Det man oppnår er jo bare at mobbere får signaler om at mobbing er greit og kan gjøres uten konsekvenser.

Det er på tide at både foreldre og skole erkjenner at det gjelder DERES barn og at holdningsendringer starter med selvinnsikt. Hvor gode er de egentlig som rollemodeller? Hvor tydelig formidler de gode verdier til ungene i forbindelse med mobbing? Og ikke minst... la de som mobber bære konsekvensene, ikke ofrene!

Jeg skrev mer om dette temaet i BLOGGING MOT MOBBING - HJERTESKJÆRENDE. Du finner link under her.

Ha en fin dag vakringer, nå er november snart over og vi snubler inn i julemåneden. Nyt den og senk stressnivået et hakk eller to. Gjør det viktigste av det du må få unna og la resten ligge! <3

P.S.: Innlegget med selve utfordringen finner du her.
Og HUSK kvitteringslisten for å legge ut link her. Både for å få en oversikt over alle de engasjerte deltakerene, finne andres innlegg og for å delta i konkuransen om en liten premie.

 

Mine andre innlegg under BLOGGING MOT MOBBING:
her
( - HJERTESKJÆRENDE)
her
(- VOKSNE SOM MOBBER)

her
(- MOBBING PÅ ARBEIDSPLASSEN)

 

#bloggingmotmobbing   #kvitteringslistemotmobbing    #stoppmobbing

BURSDAGLYKKE!

Jeg blir gammel og skrøpelig og jubilerende i disse dager. Eller noe sånnt... tror jeg. Kanskje. Vurderer sterkt å få alvorlige alderskomplekser, men så har jeg i grunnen bestemt meg for å vente til jeg er nitti. Minst!

I går inviterte to barndomsvenninner meg ut på bursdagmiddag. Jeg skal ikke feire ordentlig før utpå nyåret. Men de valgte å gi meg sin gave nå. Veldig kos å få opplevelser i stedet for ting. Det har man ofte alt for mye av. :) Vi var på Chi i Lillestrøm. Hyggelig interiør og de har gjort en god jobb med akustikken, så selv når restauranten er full er det rolig å behagelig å føre en samtale der. Maten er god også, men å bli stående å vente i mellom 15 og 20 minutter når bordet er bestillt til halv fem er for dårlig. Uten at det ødela kvelden for oss.  ;)

Vi er tre jente-dame-kvinner (bitcher og hurper også til sine tider) som har kjent hverandre fra vi var rundt 4 år. I årenesløp har vi utvilket oss til å bli veldig ulike personlighter, men vi har uansett et sterkt vennskap. Det er noe spesielt med dem man har delt hele barndommen med. You realy get them. For å si det på godt norsk. ;) Man vet bakgrunnen for at de er som de er og reagerer som de gjør uten at det er nødvendig med forklaringer. Jeg er veldig glad i dem og glad for at de er en del av livet mitt. De vil alltid være der for meg og jeg for dem. <3

I går inviterte de meg altså ut på middag. Utrolig kos å slappe av, spise god mat, drikke vin og skravle hull i hodet på hverandre. Vi startet med samme forrett. Wokristet kongeskampi. Jeg er jo ikke helt god, så jeg så dem for meg der de løp rundt på kjøkkenet og ristet woken med skampien i. :D Etterpå ble det en blanding av litt av hvert på meg og biff på dem. Desserten var en sjokoladedrøm! <3
Og så holdt jeg på å glemme de vakre rosene jeg fikk i tillegg. :)))



BLOGGING MOT MOBBING - EN FORELØPIG TAKK <3

Nå er vi drøyt halvveis i antimobbekampanjen min. Jeg har fått linker til og lest mange fantastiske flotte og mange hjerteskjærende, såre innlegg. Reflekterte og med mange viktige vinklinger! Om jeg ikke har kommentert ditt bidrag, er det kanskje fordi du ikke har lagt inn link i kommentarfeltet mitt? (Gjør det gjerne nå i etterkant.) Hvis jeg har oversett deg, må du veldig gjerne minne meg på det. Det er viktig for meg å få med alle! Lese hvert eneste innlegg. Jeg setter utrolig stor pris på at dere har brukt tid på dette! Fokus på mobbing er en viktig del av jobben med å endre holdningene til problemet.
 



I øyeblikket er det skrevet nærmere 50 innlegg som er delt på kvitteringslisten min. SÅ FANTASTISK FLOTT!!! Noe å være stolt av! Skal vi prøve å toppe det den siste halvdelen av måneden? Det hadde vært flott å runde hundre innlegg innen måneden er over. Så jeg oppfordrer dere igjen:
Skriv flere innlegg og ikke minst... oppfordre andre til å være med å delta! Del gjerne utfordringen min på Facebook e.l.


Er superstolt av dere! Var sikker på at det var mange engasjerte sjeler her med et stort hjerte. Nå holder dere på å bevise det. Både dere som har kjent mobbing på kropp og sjel selv og alle dere som "bare" bryr dere. <3
Det har i grunnen vært en interessant erfaring for meg som person også. Jeg er ikke så flink til å åpne meg å dele. Denne erfaringen har fått meg til å gjøre det. Det var faktisk godt å kjenne på det jeg var gjennom igjen. Kjenne at jeg HAR tilgitt dem som plaget meg. Tilgi er noe jeg gjorde for MEG. Et viktig skritt for å legge opplevelsene bak meg. Tilgivelse betyr ikke at man aksepterer oppførslen på noe som helst måte, bare at man legger det vonde bak seg. Jeg synes først at det hørtes utrolig sært ut. Fortjente de som gjorde livet mitt til et hevlete tilgivelse??? Jeg argumenterte heftig imot. De handlingene var da slett ikke tilgivelige? Men så prøvde jeg. Og det frigir deg og kutter de emosjonelle båndene du har til plageåndene. Det er viktig og en god følelse. Det gir deg tilbake makten. Så det anbefales. Så rart den enn høres.

Stor klemmmmmmmmmmmm fra meg, vakringer!
Ha en dag som er like super som dere! <3


 

P.S.: Innlegget med selve utfordringen finner du her.
Og HUSK kvitteringslisten for å legge ut link her. Både for å få en oversikt over alle de engasjerte deltakerene, finne andres innlegg og for å delta i konkuransen om en liten premie.

 

Mine andre innlegg under BLOGGING MOT MOBBING:
her
( - HJERTESKJÆRENDE)
her
(- VOKSNE SOM MOBBER)

her
(- MOBBING PÅ ARBEIDSPLASSEN)

 

#bloggingmotmobbing   #kvitteringslistemotmobbing    #stoppmobbing

HVERDAGSLYKKE 30

Jeg er fremdeles syk. Nå er jeg feberfri, men det sitter fremdeles i halsen og på stemmebåndene. Det gjør gjerne det nå jeg har influensa. I dag var jeg ikke direkte våken når jeg vaklet ut med potebarnet. HEEEELT ulikt meg.  O:-)
(ingen som kjenner meg kjøper den siste)
I det jeg åpnet døren merket jeg at det hang noe der. En plastpose med ingefærte til pleie av hals og forkjølelse.  <3
Min snille nabovenninne er morgenfugl og hadde vært grytidlig i butikken og handlet til meg. Og så ville hun ikke ringe på når hun kom tilbake for ikke å vekke meg i fall jeg sov fremdeles. Rart jeg ble varm om hjertet?   <3
Tok en kopp te når jeg kom hjem fra første luftetur og skal kose meg med en nå før jeg vandrer ut i kulden og mørket med min vakre.

 



På lørdag møtte jeg en annen nabo. Når han hørte mitt hese kvekk av en hilsen fikk jeg beskjed om å drikke te med en blanding av ingefær, hvitløk, sitron og masse honning. Og appelsinjuice. Det smaker ikke så ille som det høres ut. Han løp inn og hentet det jeg manglet og tilbød seg å dra å handle for meg.
Rart jeg synes jeg har verdens beste naboer? <3

Ha en fin uke alle vakringer! Husk at akkurat du er vakker på din helt unike måte.
Klemmmmmmmmmmmm <3

BLOGGING MOT MOBBING - MOBBING PÅ ARBEIDSPLASSEN

Jeg fortalte om når jeg ble mobbet i en forening. Det innlegget finner du link til nederst på siden.

Så begynte jeg å jobbe igjen. Der hadde det vært omorganisering og oppsigelser. Folk var opprørt, lei seg og utslitt. Og så kom jeg. Jeg hadde "fri" annenhver dag. Det hjalp ikke å fortelle at jeg måtte tilbringe de dagene i sengen for å samle krefter til neste arbeidsdag. Jeg hadde sluppet unna de fysiske og stressende påkjenningene ved omorganiseringen. De hadde sett oppsagte kolleger gråte når de mistet jobben. Jeg var den perfekte knagg å henge frustrasjonen på og det gjorde de. Til gangs. Og de fikk holde på for avdelingssjefen var konfliktsky og lot som hun ikke så. Når jeg etterhvert prøvde å snakke med henne om mobbingen, snakket hun det bort.



Når jeg kom om morgenene sto kollegene mine ofte å pratet sammen. Når jeg hilste og kom bort, svarte de ikke. Bare gikk og satte seg på plassene sine. De var flinke til å fortelle meg om hvor lei seg hun som hadde måttet slutte var fordi "jeg hadde tatt plassen" hennes. Selv om både de og jeg visste at det ikke var henne eller meg, men meg eller ingen. Jeg var jo halvt sykemeldt og siden de ikke kunne si meg opp i permisjonstiden (bade barsel- og sykepermisjon) visste de ikke helt hva de skulle gjøre med meg. Så jeg ble plassert på den avdelingen. Siden hodet mitt kunne se at det var situasjonen mer enn meg som person som satte meg i den situasjonen, bestemte jeg meg for å overvinne motstanden. Jeg møte skuling med smil, latet som ingenting når jeg forsto de snakket stygt om meg og var blid og positiv. Det betydde ikke at det var sårt og vondt, eller at det ikke kostet, bare at jeg bestemte meg for å vinne dem over.
En av måtene å krenke meg på var å rette på meg foran kundene våre. Særlig ei var veldig på der. Hun avbrøt meg midt i det jeg skulle si og rettet på meg FØR jeg var halvveis. Tror ikke at en eneste av de såkalte rettelsene hadde noe ved seg. Vi pleide bare å gi samme opplysninger i forskellig rekkefølge. Og rekkefølgen var fullstendig uten betydning. Det hjalp vel heller ikke på situasjonen at en del av de faste kundene gjerne ventet litt så de fikk hjelp av meg fremfor av dem. Etter å ha bedt sjefen om å ta tak i situasjonen med kundene flere ganger fikk jeg nok. Desperasjon gir utrolig mot.  ;) Jeg visste jo at hun var konfliktsky, så jeg gikk inn og sa ifra at om sjefsmobberen rettet på meg foran en kunde EN gang til, ville jeg lage et helvete som ville høres over hele bygget. Og gikk igjen. Hun kom ikke til orde. Fem minutter etter ble plageånden min kalt inn på teppet og det var siste gang jeg ble plaget på den måten. Alt løste seg ikke etter det, men det ble lettere. Etterhvert søkte jeg jobb på en annen avdeling. Når jeg skulle slutte kom samtlige av mobberne mine innom og fortalte meg hvor trist det var at jeg forsvant og hvor mye de ville savne meg. Må innrømme det satten liten djevel på skulderen min da og frydet seg litt. Men det gjorde det også lett å tilgi (ikke akseptere) og gå videre.




P.S.: Innlegget med selve utfordringen finner du her.
Og HUSK kvitteringslisten for å legge ut link her. Både for å få en oversikt over alle de engasjerte deltakerene, finne andres innlegg og for å delta i konkuransen om en liten premie.

 

Mine andre innlegg under BLOGGING MOT MOBBING:
her
( - HJERTESKJÆRENDE)
her
(- VOKSNE SOM MOBBER)

Frost

Jeg trodde frosten som møtte meg på første luftetur i dag ville forsvinne utover dagen. Det gjorde den ikke. Så jeg fikk foreviget noen frosne gresstrå mm på tur nummer to. Mobilen er som sagt ikke noe superkamera, men bra nok:
 

 

Ha en fortsatt god lørdagskveld, vakringer. Hold hjertet varmt i frostlandskapet!  <3

Jeg følte meg så flink....

Som mange av dere har fått med seg, er jeg ikke helt i form om dagen. I dag er jeg endelig feberfri og så tenkte jeg skulle vaske refleksvestene til min vakre. Brukte siste dose av Vanish og satte i gang maskinen. FLINK JENTE!  O:-)
Litt senere tuslet jeg ut på badet for et av mine vanlige besøk der. Og stusset. Det var noe galt inne i maskinen. Ikke så mye som et glimt av gult.... hmmmm. Gjorde meg ferdig, vasket hender og stoppet maskinen. Sånn så det ut når jeg åpnet døra:

 

bilde av en vaskemaskin med såpe og vann, men kjemisk fri for noe å vaske

 

... jeg som ikke skal le sitter og ler og hoster om hverandre her så tårene fosser. Dere må gjerne le av meg dere også. Det er derfor jeg deler. For jeg gikk ut og tok bilde inni maskinen som hadde tuslet og gått helt uten innhold. Slang inn vestene og ruslet inn hit. La over bildet på PC, slettet det på mobilen før jeg deretter slettet det i stedet for å legge det inn i innlegget her. Og siden jeg samtidig ryddet i noe andre bilder, tømte jeg papirkurven. :)
Min snille nabo som tilbød seg å handle for meg, lo høyt når han kom med varene og fortalte meg at det fantes steder for sånne som meg. Frekkingen! :D :D :D

Her er det sol og fremdeles litt frost på bakken. Vakkert! Verden glitrer og jeg skal snart tusle ut i den vide verden med potebarnet igjen. Men jeg vet ikke om det er noe vist i å prøve å ta bilder!  :D :D :D :D :D

Ha det godt, vakringer. Tittelen på en ungdomsbok jeg leste en gang i tiden var "Tell bare de lykkelige timene". Et godt råd for resten av helgen.
Ta imot klemmmmmene som spres ut i cyberrommet eller dukk!   ;)

 

Natur på villspor

Tidligere i dag når jeg ruslet på tur med min vakre, oppdaget mitt noe feberhete blikk ett blått syn i øyekroken. En liten blomst i et bed som for det meste var fullt av jord og blader i høstens farger. Den 10 november. Naturen er virkelig på villspor. Men blomsten fikk meg til å smile. Nå måtte jeg en tur ut med potebarnet igjen og det var en tvilsom fornøyelse for nå sluddet det. Mer korrekt i forhold til årstiden, men surt, kaldt og vått for en forkjølet skrott. Synes t.o.m håret mitt gjør vondt. 
:D :D :D

Denne lyste mot meg i sart og vakkert blålilla:



Her er bildet fra været som fulgte oss på kveldsturen:



Mobilen er ikke særlig god i kveldsmørket, men det er uansett ikke vanskelig å se kontrasten. :)

Ha en god helg alle vakre! Ta vare på dere selv og hverandre!  <3
Klemmmmmmmm


 

Ti sekunders sutretråd...

Jeg har fått influensa. Potte tett, sår i halsen, kropp og hode verker. Selv huden gjør vondt. Jeg måtte avlyse dagens og morgendagens planer og det er supersynd på meg. SNUFS!
 



Bildet er hentet her:  thinkstockphotos.com


MEN.... solen titter fram etter en grå og vindfull natt og morgen. Jeg drikker te med honning og er glad jeg ble syk nå og ikke i ferien som kommer. Og når jeg drar vet jeg min vakre får det godt og fredlig her hjemme med en som passer på henne her i hennes vante omgivelser.
Så livet kunne vært langt verre! :)))

Håper din dag er bra også! Og i dag er det nok godt det er cyberklemmmmmmmer jeg deler ut.  ;)

 


HVERDAGSLYKKE 29

Gårsdagen bød også på en uventet liten hverdagslykke. Jeg skulle hjelpe en kompis med å se på noen bilder han skal henge opp i leiligheten. Han hentet meg og lurte på om jeg var sulten.  Og inviterte meg på sushi på ICHI i Lillestrøm. De lager nydelig sushi så jeg var ikke vond og be.  :)

Her ser dere hva vi spiste. Delikat og lekkert og det smaker enda bedre enn det ser ut. <3



Godt med snille kompiser. :)))

Klemmmmmmm til dere, vakringer! <3
... og som vanlig, vil du ikke ha så dukk!   ;)

 

BLOGGING MOT MOBBING - VOKSNE SOM MOBBER

Jeg slapp unna mobbing når jeg var barn. Riktignok ertet vi hverandre, men det var heldigvis et mindretall som var utsatt for direkte mobbing i miljøet jeg vokste opp.



Men i voksen alder derimot...
Det begynte i en forening for kvinner med samme utfordring som skulle støtte hverandre. Jeg tok initiativ til å starte et lokallag. Kom i kontakt med ei som kunne stille møtelokale til rådighet, så vi fant tid, annonserte, møtte opp og ventet spent. Siden jeg var livredd for å snakke i forsamlinger var jeg bare glad for at hun ville lede møtet. Det kom ikke så veldig mange, men nok til at vi fikk dannet et styre. Og, ikke minst fikk, bekreftet behovet.  Jeg holdt meg litt i bakgrunnen, men det endte med at vi var tre som skulle på kurs i handikapforbundets regi. Der snakket jeg en del med lederen og han sa på spøk at jeg var velkommen til å ta hans plass når han gav seg. Akkurat det overhørte de to fra min gruppe. For det meste oppholdt de seg på den enes rom i pausene og om kveldene og der var jeg ikke velkommen. Forbundslederens ord trigget en stygg maktkamp jeg ikke forsto var en kamp før den var over. Jeg, som ikke våget snakke i forsamlinger, hadde ingen planer om å true noens posisjon. Mobbingen var ondskapfull og effektiv. Resultatet var egentlig gitt. Jeg trakk meg fra foreningen jeg startet etter kort tid. Men det satte spor.  :(

Jeg slapp ikke unna på jobb heller, men det forteller jeg om seinere. Under mobbing på arbeidsplassen.

P.S.: Innlegget med selve utfordringen finner du her.
Og HUSK kvitteringslisten for å legge ut link her. Både for å få en oversikt over alle de engasjerte deltakerene, finne andres innlegg og for å delta i konkuransen om en liten premie.

 

Mine andre innlegg under BLOGGING MOT MOBBING:
her

#bloggingmotmobbing #kvitteringslistemotmobbing #stoppmobbing

 

 

HVERDAGSLYKKE 28

Noen ganger er skal det bare noen korte sekunder/ minutter til for å løfte dagen din. Og i dag TRENGTE jeg virkelig et løft! Jeg skulle til - tannlegen - skrekk og uhyrlig gru. Bare til sjekk, men det er ille nok. Jeg som er flink med puste- og avspenningsteknikk glemmer å puste når jeg sitter i tannlegestolen. Det låser seg helt og noen ganger må h*n bare stoppe så jeg får litt oksygen (puste). Helt tullete. :D I dag fikk jeg grunn til å være redd også. Jeg har hull! Har ikke hatt mange av dem i voksen alder. Det var stort. Karius og Baktus må ha invitert både slekt og venner og deres slekt og venner for å få til et så stort hull så fort.  :-O Det verste i dette skrekksenarioet var at for å komme til hullet, må de enten borre vekk "halve tannen" eller trekke visdomstannen min. Den har jeg nektet dem å fjerne til nå, for man trenger jo all den visdommen man kan få. ;) Neste uke skal jeg trekke. Tannlegen  påstår at det bare er tannen som dør. Ikke jeg. Jeg derimot er ikke helt sikker.  :-O

Men så til løftet. Jeg går på bussen og blir møtt av en blid bussjåfør, på en holdeplass spør jeg om de nye rutenummerene. Hun forteller det skal ligge en oversikt ved bakdøra. Jeg takker og sier at jeg tar med en når jeg går. På knutepunktet for bussene i området forsvinner hun bak i bussen. For å finne brosjyren til meg. Det var tomt, så hun fyker hun rundt til de andre bussene på terminalen og spør om de har. Ingen hadde, men det spiller ingen rolle, for maken til service! Og når jeg takket pent, var svaret at det skulle bare mangle. Har smilt flere ganger i dag ved tanken. Hun levde opp til sangen. Blid, hyggelig og positiv!  <3

Håper dere også møter fremmede som løfter hverdagen deres i blant, vakringer! Det fortjener dere. <3
(... og så håper jeg dere ER den fremmede i blant.)

Forfulgt! :-O

Jeg har fått stalker, det vil si to. Når jeg går tur med min vakre, dukker ei skjære opp setter seg på et skilt og titter medsigende på meg. Og siden jeg er veloppdratt, gjør jeg som forventet og godbiter kastes i den ene retningen til min vakre og den andre til skjæra. Den er så modig at på den nærmeste snapper den godbiter som ligger såvidt over en meter fra oss. Og når vi går videre følger den etter et godt stykke av veien. Sikkert litt av et syn der vi går, min vakre og jeg først og skjæra med følge flygende etter.


 

Etter at dette bilde ble tatt kom fuglen mye nærmere og hun og Luna gikk etter de samme godbitene. Det morsomme er at min vakre sjelden bryr seg om dem og hvis hun gjør, er det godbitene hun går etter, ikke fuglene. Men nå har de fjærkledde som sagt begynt å stalke oss. Glad jeg ikke har sett Hichcok's Fuglene (skrekkfilm). Den firbente kråka er ikke dum hun heller, så nå har hun også begynt å  stoppe når fuglen lander på skiltet og se avventende på meg. Får vi noe, eller?  :D :D :D
Disse fjærkledde er i grunnen blitt en av dagens små lyspunkter. Jeg er ikke like glad i den når de roter opp jorda i blomstepottene mine på jakt etter insekter, men pytt.  :)))

 



Her er stalkeren vår og h*n blir også forfulgt. Men fugl nummer to er på langt nær så modig som denne.

Bildene er tatt i full fart med mobilen, så kvaliteten er deretter.



Her forlot vi dem med en del godbiter og ruslet videre på turen vår. :)))

Ha en hyggelig søndag vakringer!
Jeg skal være sammen med familien. Har dere noen hyggelige planer?

Hvis ikke du vil ha klemmmmmmen som er på vei.... DUKK! ;)

 

HVERDAGSLYKKE 27

Hverdagslykken kan dukke opp en trøtt lørdag morgen også. Etter en natt med alt for lite søvn vaklet jeg temmelig groggy ut med et halvt øye oppe og temmelig sløvt blikk bak solbrillene. Jeg har, som nevnt før, en del fantastiske naboer og i dag møtte jeg en av dem. Vi har fått nye trapper og jeg uttrykte min bekymring for kombinasjonen hund og den type trapp. Klør evt poter faller gjennom og det kan skade hunden. Dyrlegen jeg brukte sa at alle kloskader han hadde vært borti i sin 30-årige karriere skyltes sånne trapper. Vi skal få tåreplater (for et navn), men det kan ta litt tid. Det vil si at en del av trinnet får en heldekkende plate. Så jeg nevnte at jeg hadde prøvd både papp og teppe. Ikke noe av det fungerte, så jeg vurderte å bruke noen heller som lå der. Min snille nabo hadde litt dårlig tid, men reaksjonen kom fort. "Jeg tar det på vei hjem fra tur!" Noen minutter seinere dukket dette bilde på telefonen min:

 



Jeg er heldig som har flotte mennesker rundt meg som løfter dagen min! <3
Etterpå skal jeg lage energibars. Da blir noen levert til naboen.

Har du gode naboer? Og ER du en?  ;)

Håper det er like flott sol hos dere som hos meg, vakringer.
Nyt dagen og gjør minst en ting som gjør noen glad!

 

Frogging hos Frodith

Frodith er ei herlig dame. Ei solstråle som ikke tar seg selv høytidelig og som utfordrer oss andre til å være litt "gale" også! <3
Den siste utfordringen hennes gikk på å sette seg i froskeposisjon på ulike steder, gjerne offentlig og ta bilde av det. Resultatet finner du her. Kroppen min er litt vrang om dagen, så det var ikke noe alternativ for meg. Og så hater jeg å bli fotografert!
Helt på tampen fikk jeg en ide. Jeg åt hele frosken.

 


Vakker, ikke sant?  ;)  :D  :P

Ha en god kveld vakringer!

Du må ikke forstå...

.... men du kan ta på alvor.

En tur hos Eva, i Eva's Window, inspirerte meg til å skrive litt om utmattelse. Bloggen hennes finner du her og den er verd et besøk!  :))
Du finner utmattelsessyndrom i alle varianter og grader, men felles er at man ikke klarer å opprettholde et "normalt" energinivå. Jeg skjønner jo at de som ser meg aktiv med trollungene (barnebarna) eller ute med venner synes det er vanskelig å forstå når jeg sier jeg ikke orker stort. For de ser ikke prisen jeg betaler. De ser ikke at jeg klapper sammen på sofaen etterpå. På det verste i dagevis. Da er det bare morgenstell og turene med min vakre som gjelder. Ikke stort av matlaging en gang. Med litt galgenhumor sier jeg at jeg får sengestraff når jeg koser meg med normale aktiviteter. I gode perioder orker jeg mer. Da kan jeg en stund være opp i mot "normal".


Jeg har en kompis som er i overkant var for hvordan andre har det. Han er den første til å legge merke til det når jeg har nådd grensen min eller har smerter. Jeg har noen fysiske utfordringer også. Grundig skal man være.  ;)
Siden han er en av dem jeg trodde lettest ville forstå tenkte jeg å teste ut en måte å forklare hvordan jeg har det på. Jeg sammenliknet energibeholdningen vi har til rådighet med vann. Dagens dose skal holde til ALT! Fra å løfte dyna når du står opp, via alle hverdagens gjøremål og opp til hardtrening for dem som liker det. Selv det å strekke ut hånden for å løfte/ spise en brødskive krever energi. Men likevel det vi vil, det orker vi. Eller dere da.  ;)
Jeg sier at normale mennesker gjerne har 20liters bøtte med energi til rådighet. En vanlig hverdag, krever kanskje 10 liter. En lang, hektisk og stressende oppover mot 15. Det vil si at selv de tøffeste dagene levner en ubrukt rasjon av energi.
Og så har vi oss med utfordringer i forhold til utmattelse. Her er det store forskjeller, men på det verste har vi kanskje så mye som et vanlig glass. Det skal rekke til hver eneste bevegelse en hel dag. Da må man rasjonere med stort omhu.
Tilbake til kompisen min. Han lyttet og så sa han: Du har vel en trelitersbøtte i alle fall..... på det verste.
Jeg hadde lyst til å hyle.  :(
Men heldigvis har jeg bortimot det nå. For det meste.




Mine nærmeste venner er sånne som ikke forstår, det er for mye å forlange av de fleste, men de tar på alvor. De tror på meg og aksepterer begrensningene mine. Heldige meg! <3


Ha en flott kveld allesammen. Både i og utenfor Bloggeland! <3

Det er VÅR! :D

Her er en liten positiv overraskelse til dere som hater vinteren og gruer dere til de lange mørke månedene. Vinteren er avlyst! Det er vår! Beviset ligger i bildet jeg tok i dag. Ser dere nøye, ser dere at den ene knopper er i ferd med å briste å bli en vårlig gåsunge:



Ha en fin kveld og en god natt allesammen!
Ta vare på dere selv og hverandre!

Klemmmmmmmmmm <3

BLOGGING MOT MOBBING - KVITTERINGSLISTE

Hei alle vakringer!

Jeg er superglad for at dere deltar i utfordringen min. Mobbing er et alvorlig tema og gode holdninger er viktig. Her i bloggeland kan nettrollene være ganske grusomme og det er viktig både her og ute i virkelighetens verden å sette fokus på at MOBBING IKKE ER GREIT!!!
(Her jeg sitter og lager denne listen er jeg veldig spent på om initiativet mitt vil følges opp. I den grad at jeg klarte å slette hele dette innlegget, så nå sitter jeg og skriver det gang nr 2 og gjesper mens jeg ler av meg selv.)




Hver gang du skriver et innlegg er det fint om du kopierer en link til ditt eget blogginnlegg mot mobbing og limer inn i kommentarfeltet under her. Da kan andre finne innlegget ditt og du blir med i trekningen av en liten premie. Ikke minst: Vi får en samlet oversikt over hvor mange som engasjerer seg!
(Trekning av premie i begynnelsen av desember.)

Selve utfordringen finner du her.


Ta vare på dere selv og hverandre! <3

P.S.: Jeg vil jevnlig ha bloggshouts på kvitteringslisten og ha link i alle innleggene jeg skriver, så den blir enkel å finne.

P.S.2: Sarah minnet meg på at jeg kan bruke hashtaggs, så nå kan alle linke opp mot disse også om de vil. Bloggen til fantastiske Sarah kan du finne her.


 

#bloggingmotmobbing   #kvitteringslistemotmobbing    #stoppmobbing

Min vakre hos dyrlegen.

Jeg var hos dyrlegen med min vakre i går. Hun har fått blodøre. Det kommer vanligvis av betennelser/ sopp i øret eller at hun rister mye på hodet. Etter at hørselen forsvant, har hun ristet mye på hodet, så det er nok det som er grunnen her. De tok mange prøver. Potebarnet mitt er så rolig at hun finner seg i det meste. Dermed slapp hun beroligende. Heldigvis. For snaut 35 kg rotweiler er litt for mye for meg å ta under armen og bære med seg på bussen hjem. Selv om jeg fleiper med at hun er veskehunden min. Dere har kanskje sett dokumentasjonen på akkurat det her? :D


SAMSUNG CSC


Nyrene hennes er fine, men leververdien er litt høy, så hun fikk piller. Hun trenger tre pakker. Til drøyt kr 1000,- pr pk. Den første var inkludert i de 4000,- regningen kom på. Så lommepengene som var satt av til ferien ble kraftig redusert. Riktignok er hun verd både det og mer, men FY for noen priser. Og denne dyrlegen er ikke blant de dyreste. Veldig flink, og med et fint fokus på dyrene og god fagkunnskap. Min vakre er nok litt forfengelig, for når assistenten tredde på en netting som skulle holde ørene i ro om hun ristet på hodet, fikk jeg DET blikket. Hun ristet på hodet og nettingen forsvant. Etter tre forsøk med både tape og netting, gav vi opp og hun bega seg fornøyd ut i verden igen.  <3

Ha en vakker dag allesammen! <3


 

 

BLOGGING MOT MOBBING - SNART TID FOR OPPSTART

Nå er oktober på vei ut døra. November og utfordringen om å sette fokus på mobbing nærmer seg. Utfordringen min kan du lese om her.



Jeg setter pris på spørsmål om det er noe dere lurer på eller ser er uklart i utfordringen.
Tanken er at alle bruker BLOGGING MOT MOBBING som overskrift, gjerne med undertittel. At alle legger en link i et eget blogginnlegg her hos meg jeg vil kalle BLOGGING MOT MOBBING - KVITTERINGSLISTE. Så kan vi vise verden at på Blogg.no er ikke det av vi er imot mobbing tomme ord. Vi mobiliserer for å VISE det. Jo flere som deltar og jo flere innlegg pr. blogger, jo bedre.

Og en ting til... jeg blir veldig glad om dere deler blogginnlegget med utfordringen.
Tusen takk på forhånd vakringer! <3


 

Bare suppe

Jeg var innom bloggen til annebe og leste om fredagsdaten hennes (innlegget kan du lese her). Hun sa de spiste suppe og jeg kan ikke si det høres godt ut. For med få unntak holder jeg meg langt unna nevnte rett. Og grunnen er forsåvidt en morsom liten historie. I alle fall i ettertid. Der og da endte det min sans for suppe. SÆRLIG Toro sine!!!  :D :D :D


Bildet er hentet fra Turistforeningen sine sider


Eksen og jeg skulle gå i fjellet 10-12 dager. Den første natten skulle vi sove i telt og så kommme fram til turisthytta tidlig neste ettermiddag. Dermed ble fjellteltet vårt og primusen med på turen. Vi hadde med kalde karbonader til middag, varm suppe til kvelds og to brødskiver hver til frokost.
Siden vi hadde med primus, tenkte vi det var lurt å ta med noen ekstra suppeposer så vi kunne lage oss varm lunsj om det ble noen sure og kalde dager underveis. Lurt, ikke sant?   ;)
Jeg dro til turistforeningens kontor, som jeg pleide, for å få kart. Det viste seg at de manglet det som dekket de første få kilometrene. Men det var ikke noe problem mente hun jeg snakket med, for hun hadde gått der selv. Ruta var godt merket og det var ikke mulig å gå feil. Jeg skulle bare gå der og der, så var det ikke noe problem. Alt ble notert og ingenting var uklart. Neida, ikke i det hele tatt.  :D :P :D

 

Bildet er hentet fra Telemarksavisa

Alt startet som det skulle, så vi slo opp teltet i den tro at neste natt skulle tilbringes under tak med full mage. Den merkede stien ledet oss inn i en dal hvor det i grunnen bare var en fornuftig utgang. Et skar i den andre enden av dalen. Så når både merking og sti ble borte, brydde jeg meg ikke så mye, men det var betenkelig langt dit. Ingen ville rekke det på noen timer i så ulent terreng. Lunsjen kom og vi var veldig glade for ideen om å ha med suppe. Det var vi når det var middagstid også. Godt utpå kvelden kom vi til toppen av skaret og tittet forventningsfullt etter turisthytta. Forventningsfyllt og forgjeves. Så vi måtte bare gi oss for dagen, slå opp teltet og spise.... SUPPE!  :P
Dagen etter våknet vi opp til suppe. Ute. Det var så tett tåke at hånden min bare ble borte i tåka. Så ikke bevegelse når jeg veivet med den en gang. Ekkel følelse så hånden ble trukket ganske raskt tilbake. Så var det jo bare å vente tålmodig til morgentåka forsvant og vi kunne hente vann i bekken noen meter unna og spise vår eksklusive frokost bestående av *snufs* suppe. Men det var definitivt bedre enn ikke noe.   :D
Og så begynte vi å gå igjen. Jeg var ikke noe bekymret, for det gikk en fjellvei på tvers av ruten vår. Hytta lå langs den veien. Og veien ville det ikke være mulig å bomme på. Jeg håpet bare at det ville bli i løpet av dagen, for jeg hadde jo forlengst innsett at opplysningene vi hadde fått var feil. Veien var heldigvis på det kartet vi hadde med oss. Vi gikk og vi gikk. Suppe er ikke den beste energikilden når du går i fjellet med tung oppakking, så magen begynte å protestere og småknurre. Vi gikk. Ingen kan vel gjette hva vi spiste til lunsj?   ;)
Men etter lunsj gikk vi ikke lenge før vi så et vakkert syn i det fjerne. VEIEN! <3 Etter å ha gått et lite stykke til så vi hytta. Vi fikk opp farten og kom frem en god stund før middag. Vi fortalte damen som drev hytta om starten på ferien og det viste seg at opplysningene jeg hadde fått var helt feil. Vi skulle tatt av veien på et helt annet sted enn vi hadde fått forklart og DA ville vi vært fremme når vi skulle. Men hun var verdens snilleste, så når hun hørte om suppemåltidene ba hun oss gå ut i spisestua og vente litt. Vi fikk et fat med smørbrød. Husker fremdeles synet. Det er noe av det beste jeg har smakt. Middagen litt seinere gikk ned på høykant den også.

Så med få unntak spiser jeg ikke suppe. Særlig ikke Toro sine.  :D
(Unskyld Toro! Jeg må jo innrømme at Toro er heldigvis ikke hva det var.)


Bildet er hentet fra engrosnett.no

Helg igjen!

Ha en vakker helg alle der ute i bloggeland! Ta vare på dere selv og hverandre. <3

SAMSUNG CSC

Jeg skal tilbringe kvelden med fadderbarnet mitt. Vi skal male og kose oss. Vi liker å være kreative begge to, så det gleder jeg meg til.
I morgen blir det litt tid med trollungene.  <3
Søndag blir det kanskje kortspill om energinivået rekker til det også.

Skal dere noe hyggelig i helgen?
Klemmmmmmm og et stort smil til dere

Ugle-katt-ugle

På dagens lille vandring i Bloggeland var jeg innom dvergpincherimitthjerte. Hun er en dyktig fotograf og lager noen fantastiske dråpebilder. Noen av de vakre dråpene kan du nyte her.
Hun nevnte at hun hadde sett flere ugler langs ruta hun gikk ved tidligere besøk og da kom jeg på en liten morsom historie som kanskje kan trimme smilebåndet litt i høstkvelden.

For mange år siden var eksen og jeg på vei hjem fra noen venner. Vi kjørte E6 mot Ryenkrysset og skulle ta av mot Østensjøvannet. I krysset sto det et veivisningsskilt og på toppen satt det en ugle. "Se" sa jeg, "en ugle!!!" Ble kontant avfeid med at det var en katt. Du SEEER vel at det er en ugle. Debatten gikk heftig til jeg med stor tilfredshet kunne si. "Der flyr katten din!"
Ble han seinere mobbet en smule for den? Aaaaaaldri!  O:-)

 

Jeg tror det var en hubro (ung eller hann) eller en hornugle, for selv om det var litt mørkt, kom vi ganske nær og jeg synes jeg så ørene. Dessuten... EN unskyldning for å ha tatt feil måtte eksen få.  :D :D :D

Hubro Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007. Hubro av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv

Av de:User:Sascha Rösner - de:User:Sascha Rösner, 18 Jan 2005 - de:Wikipedia, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=72091


Har du en morsom dyrehistorie du kan dele?

Ha en fin kveld og en god natt, vakringer.
Vil dere ikke ha klemmmmmmmm får dere dukke, for her kommer den  ;)

BLOGGING MOT MOBBING - HJERTESKJÆRENDE

Her i Bloggeland og ute i resten av verden hører vi stadig om mobbing og dens, på det verste, fatale følger. Hjertet mitt verker for ofrene. Skremmende nok synes jeg det virker som mobbing er mer akseptert i dag. Som barn/ungdom så jeg, med ett unntak, ikke voksne som var med på mobbingen av barna. Det har jeg hørt om ved flere tillfeller i voksen alder. Husker for eksempel en gutt som var i bursdag. Han ble plaget stygt og var modig nok til å si ifra til pappan i huset. Men der var det ingen hjelp å få. Siden ingen likte ham kunne han jo bare gå hjem til seg selv. Ingen ville ha ham der uansett. Var reaksjonen. Den pappan kan i grunnen være veldig glad det ikke var min sønn han snakket til. Jeg fikk innblikk i mobbesituasjoner som var ganske ille i de årene jeg var foreldrerepresentant når ungene mine gikk på skolen. Jeg må innrømme at jeg ble sjokkert. Hadde aldri trodd HOLDNINGENE til de voksne var så ille som de var. Særlig ikke på skolen. Skolen er jo satt til å ta vare på barna våre. Gi den et god utdanning i et trygt læremiljø.




Den vondeste saken jeg hadde var når datteren min kom hjem fra skolen helt fortvilet. Med blanke øyne fortalte hun at en gutt ble dyttet overende på idrettsplassen og fire/fem gutter sto rundt og sparket. Men det var ikke det verste!!!!! En lærer sto og så på!!! Datteren min var uforstående og fryktelig lei seg. For læreren grep jo ikke inn. Nå husker jeg ikke hvordan konflikten ble løst, men mener at det rett og slett ringte inn. Etter den hendelsen hadde vi møte med skolen. Skolen, foreldrene og jeg som klasssekontakt. Konfrontert med historien til datteren min begynte læreren å protestere. Ikke ofte jeg er så sint som jeg var når jeg ba henne tie og jeg var vel en smule svart i øynene når jeg sa: "Ikke PRØV å fortelle meg at min datter løy eller misforsto. Hun var knust når hun kom hjem."  Ehhh... øhhhhh.... de skulle bare avvente situasjonen og se om den løste seg av seg selv. Du avventer ikke når et barn ligger på bakken og blir sparket. Du handler!!! Kjenner jeg fremdeles freser ved tanken.

En annen ting som de synes var helt ok, var at de andre elevene kalte offeret for ståpikken. Når gutten reagerte på det, ble han straffet. Jeg hadde en ond drøm om å stille på allmøte på skolen, rekke opp hånden i spørsmålsrunden og starte med DU FITTA..., rettet mot rektor. Regner med at jeg ikke trengte å finne på noe å spørre om. ;) Og om jeg fremdeles fikk komme til orde, ville jeg bare fortsatt med at jeg titulerte henne på den måten fordi jeg hadde forstått at det var en vanlig og akseptert tiltaleform på skolen. Heldigvis for oss alle kanskje, fikk jeg migrene og lå helt slått ut den dagen.

Når elevene begynte på ungdomsskolen tok mobbingen slutt.  Nesten fra første dag. Skolen var veldig tydelig når det gjalt mobbing. Det ble ikke akseptert. Mobbere ble holdt igjen på skolen. Mobbere ble flyttet fra sitteplass/ klasse. Og mobbere ble i verste fall utvist. Det var jo de samme elevene som hadde gått sammen på barneskolen. Den eneste
forskjellen var at her fikk mobberene NEI! Sånn skal du ikke oppføre deg!

For meg var disse skolene et tydelig eksempel på at holdninger og holdningsskapende arbeid virker. Så derfor tenker jeg at selv om hver av oss i denne utfordringen bare gjør litt, gir vi sammen et tydelig signal om at mobbing er en uting!!!

 


Ta vare på dere selv vakringer! Husk at dere er unike, verdifulle og fantastiske!

P.S.: Innlegget med selve utfordringen finner du her.
Og HUSK kvitteringslisten for å legge ut link her. Både for å få en oversikt over alle de engasjerte deltakerene, finne andres innlegg og for å delta i konkuransen om en liten premie.

 


#bloggingmotmobbing #kvitteringslistemotmobbing #stoppmobbing

HVORFOR EI HEKS

Nicket mitt her i Bloggeland er jo EI heks. Og ei kan som kjent bety både en og ikke.
En heks eller ikke heks. Det er spørsmålet!   ;)

Utgangspunktet for valget var barnehagen der ungene mine gikk. Ungene der elsket at jeg bustet til håret, freste og kilte dem. Det var fasinerende å se ungene holde seg på fast avstand til hendene mine avhengig av hvor modige de var. Noen godt innenfor rekkevidde, andre såvidt at jeg kunne rekke dem og så de som sto lengst unna. Trygt utenfor rekkevidde. Litt skremt og allikevel fasinert. Og når jeg kom stormet de mot meg og lurte på om jeg kunne være heks. Og jeg var ikke vond å be. Elsker unger. Så kom sommeravslutningen med foreldre og besteforeldre som alle satt ute i det fine været. Vi skulle grille. Ting skjedde på jobb så jeg var nok blant de siste som kom. Og i det jeg tok i porten kom fem unger mot meg mens de hylte "Der kommer heksa! Der kommer heksa!" Med jubel i stemmen. <3
Tror ikke det fantes et eneste hode som ikke snudde seg i min retning. Og mitt var nok en smule rødt. Igjen.  :D :D :D


Så når jeg på den tiden skulle på karneval, var det ikke tvil. Jeg måtte jo ha heksekostyme. De fleste av oss jenter synes vel det ville være helt greit å oppleve at det blir stille i rommet når vi kommer inn og gutta bare GLOR.... :(
Jeg synes jo også det hadde vært litt kult. Og oppleve det gjorde jeg jo, men det var da mine dyptfølte komplekser manifisterte seg . Det var liksom noe fullstendig feil med settingen. For jeg var jo utkledd som heks! Med grønt ansikt, øyne som var mer enn litt sotet og bloddråpene rennende fra en svarte lepper og nedover halsen. Selvtilliten gikk til bunns med et brak. For hvis jeg ser SÅ mye bedre ut som heks, hva sier det om utseendet mitt??? SUKK HJERTE OG BRIST!   :'(

Og værre skulle det bli! Noen år etter fant venninnegjengen ut at vi skulle ha halloweenfest. Og da kom jo heksekostymet frem igjen.
  Vi skulle en tur på byen og hadde bestemt oss for å dele ut oppgaver til alle underveis. Min var å ri på kosteskaft gjennom bomringen. Han som satt der påsto han var alt for redd følgene til å kreve penger av en heks.  Moroklumpen! :D <3 :D
Vel inne på dansestedet, slo tragedien til igjen. Og jeg ble ytterligere traumatisert og kompleksfyllt. For i sånne gamle kontaktanonser/ profiler på nettsteder sto det som regel at "utseendet mitt har ikke skremt noen til nå!" Det kan ikke jeg si. Jeg bare gikk opp bak en fyr som satt i en stol, la hånden på skulderen hans og spurte med min søteste, mest uskyldige  stemme om han ville danse. Han snudde seg og plutselig var han der ikke lenger. Han tok spenntak i gulvet og sparket fra i den grad at han smallt inn i bardisken noen meter unna. Jeg bare gikk. Og klarte å holde meg alvorlig til jeg var ute av syne. Jeg lo så jeg gråt. Nei, jeg lot som jeg lo så jeg gråt, mener jeg. For å skjule mine smertefyllte tårer. Utseendet mitt HAR skremt noen til nå!!!  :((((

... og som et lite P.S.... Datteren min kom til å fortelle ungene i barnehagen at jeg hadde heksekostyme hjemme. Ungene ga seg ikke før jeg lovet å ta det på og vise meg frem en dag jeg hadde fri. Det ble UTEN grønn sminke. LOL
Ungene storkoste seg, men neppe der enn de ansatte. De hadde "fri" på begge avdelingene i en drøy time og satt der med kaffekoppen mens ungene lød mitt minste vink.  :D
Unger er bare best! <3

Ha en god kveld, vakringer!
Take care! <3

Dancing souls

Etter en time hos en helt spesiell coach datt et dikt ned i hodet mitt. Og etterhvert kjente jeg at det måtte bli et bilde også. Men hvordan tegner man sjeler? Når jeg endelig hadde bestemt meg for hvordan jeg skulle løse det var diktet mitt borte. Jeg hadde ikke lagret det på nett og papirversjonen var plassert på "et lurt sted". Lure steder er ALDRI lure.   :D
Til slutt kom jeg på at jeg kanskje hadde delt det med en på FB. Jeg lette meg gjennom drøyt to år med kommunikasjon og EUREKA... jeg fant, jeg fant!
Så da tenkte jeg at før det sendes over Atlanteren, skal jeg dele det med dere:




Så la sjelen danse, vakringer og nyt helgen.
Klemmmmmmm <3


P.S.: Jeg vet at danse skrives med c på engelsk, men det måtte bli med s denne gangen. Intern greie med mottakeren. :)))
 

Når høstdagen er grå som i dag

... er det godt å huske alle de vakre høstdagene med sol, varme og nydelig lys. Derfor tenkte jeg å dele litt av ukas fangst med dere.


SAMSUNG CSC

Ha en super helg vakringer!
Gjør minst en ting for å glede dere selv og en for å glede noen andre.

Klemmmmmmmm
Hvis du ikke vil ha, får du bare forte deg å dukke.   ;)

Pupper til besvær

Jeg satt nettopp og fortalte om en av mine veldig få turer til Fagerborg hotell i Lillestrøm. Og av naturlige grunner, som jeg skal dele med dere nå, ble det den siste på en lang stund.
Dette er noen kilo siden. I en tid hvor jeg ikke så ut som en stappa sossis i kroppsnære klær. Jeg hadde gått opp noen få kilo, mine setter seg først og fremst på magen, og så hadde jeg kvittet meg med dem igjen. Det vil si at i en periode hadde min klassiske lille sorte vært litt trang. Jeg var i grunnen ganske tilfreds med egen innsats når jeg prøvde kjolen og så den satt som den skulle igjen. Over magen.
Glad og fornøyd dro jeg til Fagerborg for å spise middag med noen venner. Og for å 
<3 danse <3  etterpå. Men etter middagen måtte jeg en tur på toalettet og på vei ut, skulle jeg bare sjekke at kjolen fremdeles satt som den skulle etter inntaket av en bedre middag. Joda, i helfigurspeilet så jeg at kjolen så helt grei ut. Så skulle jeg skjekke sminken, så blikket mitt beveget meg opp mot ansiktet.... Og stoppet! I sjokk. For der jeg normalt har to pupper, var det fire (4) !!!!

Kjolen delte hver pupp i to på tvers der den strammet, flatet ut og delte. Og der sto jeg da. Med fire pupper! Har hørt om celledeling, men ikke puppedeling, så jeg klødde meg litt i hodet og lurte "Hva i alle dager gjør jeg nå?????" Dra hjem var ikke noe alternativ. Det ville ta alt for lang tid. Så valget ble redusert til fire pupper eller heftig kløft?
Jeg valgte kløft. Det jeg ikke tenkte på var at kløfta hadde tilbehør i form at et selvlysende rødt ansikt. Men de eneste som kanskje så det var ei jente eller to. Det fantes ikke en mann der inne som møtte blikket mitt. Øynene deres var opptatt på et helt annet hold. :D :D :D

Det ble ikk mye dansing den kvelden. Himmel så flau jeg var.   :D

Hva ville du valgt? Fire pupper eller heftig kløft?  ;)

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017
Ei_heks

Ei_heks

60, Oslo

EI... kan bety både en og ikke. HEKS... kjælenavn tildelt under lek i barnehagen hvor ungene mine gikk. Unger er herlige <3 ... Bloggen utvikler seg vel mot å bli er sær blanding av ting som engasjerer meg, litt fra min kreative side og litt fra livet mitt. ... Ei_heks fra A - Å .............. A- alvor, B- blid, C- contrast (k'en er opptatt, så da får denne bli på engelsk), D- dum, E- elske, F- fantasifull, G- glad, H- humor, I- intelligent, J- ja, K- kjærlighet, L- lat, M- mor(-mor), N- natur, O- omsorg, P- perfekt (LOL....langt ifra), Q- quinde (ingen ku), R- rolig, S- sterk, T- tolerant, U- urolig, V- venn, W- wienervals, X- ukjent element, Y- you, Z- Zorba (han likte også å danse), Æ- ærlig, Ø- ømhet, Å- åpen Ønsker du å kopiere bilder eller tekst, ta kontakt på melding på bloggen. Ikke noe skal brukes uten tillatelse og uten å referere til mitt fulle navn.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker